Du som leser, stå opp for din livslov, din arv og din rettesnor til livet på rett og galt, nå!

Til alle dere som husker filmen «De ubestikkelige» og til alle dere som ikke har hørt om den, se den. https://no.wikipedia.org/wiki/De_ubestikkelige

Filmen handler om bekjempelse av den organiserte kriminaliteten i mellomkrigsårenes USA. I Chicago styrer mafiasjefen, Al Capone (Robert De Niro) byen blant annet gjennom bestikkelige politikere og embetsmenn. Al Capone kjøpte de fleste, men det var noen få ubestikkelige igjen. Politimannen Næss (Kevin Costner) vil stanse ham ved hjelp av sine ubestikkelige venner, deriblant den pensjonerte og hederlige politimannen Malone (Sean Connery) som lærer Ness hvordan mafiaen skal stoppes. Filmen bringer frem den klassiske konfrontasjonen mellom det gode og det onde. 

I dag ville den nok handlet om vindkraftindustrien. Al Capone gjorde seg til guvernør uten valg. Våre folkevalgtes tillit legitimeres i folket. Den tilliten er nå nullet ut takket være dem selv.

Filmen har et klart budskap også i vår tid. Den hellige naturen er truet av massiv ødeleggelse fra vindkraftindustri og vindkraftcowboyer. I vår tid blir de ubestikkelige menneskene færre og færre, men de bestikkelige blir stadig flere og mer kyniske i sin fremtoning. Det er de bestikkelige som gjør korrupsjonen mulig. Korrupsjon er selve kreftsvulsten på samfunnslegemet og bidrar til å drepe naturen i det grønne skiftets navn. 

Vindkraftutbygger sier at de ikke lenger trenger subsidier. Det kommer av at nå bygges det ut overføringsledninger for milliarder, og hvem betaler for det? Det gjør du som bruker strøm, regningen kommer via nettleien som du betaler. Dette innebærer at alle husstander i Norge bidrar med subsidier til vindkraftindustrien. Det meste av denne strømmen eksporteres. NVE har også gitt en vindstillegaranti. Hvis det ikke blåser, blir eksporten holdt gående ved hjelp av vannkraft.

«På klimaets vegne» 

Vindkraftaktører påstår at de handler på klimaets vegne. Folket blir forført av media og lurt av våre ledende folkevalgte. De har mange embeter og organisasjoner med på laget. De arbeider alle for det samme målet - den store klimabløffen, hvilket er en omvendt sannhet der man forsøker å redde klimaet ved å ødelegge naturen ytterligere.  

Vindkraftindustrien har kommet i posisjon gjennom blant annet NVE, OED, Norwea, Cicero, Bellona, Zephyr, Zero, Multiconsult og flere andre medsammensvorne. Disse fungerer som servicekontor og tilretteleggere slik at utenlandske selskaper kan kjøpe seg inn i industriområder, også kalt parker, hvor norsk lokal vindkraftmafia sammen med entreprenører uten etikk og moral har beredt grunnen i det som tidligere var urørt natur. 

Her skal de berike seg selv med posisjoner og legge flatt all motstand, blant annet ved hjelp økonomiske muskler og dyktige advokater.  

Vi vet at tilrettelegging fra våre egne folkevalgte i dette vårt kjære Norge har vart lenge. 

Bare ved ett pennestrøk grønnvasker de våre lover og regler. Vårt demokrati har fått en stygg slagside, der våre folkevalgte og statsbyråkrater stadig mer synlig representerer markedsinteresser og kooperasjoner fremfor landet selv. 

En stor skam er det!

Dette forties både av media og politikere. De har hatt god tid. De tar bort lokaldemokratiet sin makt. De slår sammen kommuner og fylker slik at oversikt og ansvar pulveriseres. I tillegg stimuleres det til lobbyvirksomhet hvor makten fragmenteres og flyttes til stadig færre og «skitnere» hender. En makt folket naivt og godtroende håper eksisterer for deres beste. Tro om igjen. De har laget det til slik at Energiloven trumfer alt. Korrupt? Ja! Det ser ut som at noen av politikerne er mest opptatt av diktatorisk makt, å tjene seg selv og sine «mektige venner» fremfor å tjene folket, fremtidige generasjoner og naturen. 

Det er lettere å styre uten folkets viten for de som har det som sin egen agenda. Regjeringen har også vingeklippet Miljødepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmannsembeta, med overlegg. Dette er også en del av tilretteleggingen. 

OED og NVE er for tiden nasjonens naturforvaltere og handler stikk i strid med alle lover som er satt til å beskytte naturen og våre medskapninger. 

Professor emeritus Arent Greve ved Norges Handelshøyskole sier det enkelt: «Klima er en del av naturen. Vi er en del av naturen. Vi er avhengig av selv de minste krypene både på land og i vann fra plankton og oppover. Vi sitter på en pyramide hvor vi ikke kan kutte deler av fundamentet. Da raser alt sammen. Vindkraften ødelegger fundamentet. Fordi den ødelegger naturen. «Som økonom sier han at det som er et knapphetsgode, automatisk gir en høy verdi. Uberørt natur bør derfor gis høy verdi. Når en veier fordelene opp mot ulempene må dette huskes i NVE. Men det finnes kanskje ikke økonomer i NVE, er hans kommentar.

Mange argumenter brukes igjen og igjen, enten det er for vindkraft eller til begrunnelse for å fylle fjorder med giftig gruveavfall i ufattelige mengder eller ta livet av fjorder og kyst med sterkt forurensende lakseoppdrett. 

Det lyves og det korrumperes. Dette er rett og slett for vondt å være tilskuer til. Derfor må vi yte motstand. Det står for mye på spill. 

Vi som er våkne fra tornerosesøvnen er forbannet. For vi vet dette ikke er rett. 

Vindkraftutbyggingen er et gigantisk overgrep mot det norske folk, kommende generasjoner og selvsagt naturen. Naturen trenger vi for å overleve. Av naturen får vi alt, også selve livet. 

Norge blir gitt bort til utenlandske investeringsselskap som skal tjene penger på grønne el-sertifikater som du og jeg betaler gjennom nettleien. Ironisk nok betaler vi prisen gjennom avgifter for ødeleggelser av norsk natur, i mer enn dobbel forstand. Slik fungerer den grønnsvarte koloniseringen.

Den grønnsvarte kolonialiseringen

Vindkraft er faktisk terror mot naturen og folket. 

Vindkraften dreper ikke bare fugler og insekter, den fører også med seg: støy, lyssignaler i dag og nattemørket, infralyd, skyggekast, iskast, oljesøl, kjemikaliespredning som livsfarlige bisfenol og epoxy, glassfiber, mikroplast og kompositt spredning,   vannforurensning, samt ødeleggelse av habitat for våre medskapninger og rekreasjonsområder for oss i all fremtid. 

Er du i sofaen villig til å lytte, til å hjelpe, eller venter du til huset ditt brenner? Er du fri til å si det du vil si, til å gi din innsats, eller frykter du? Å frykte nå er reelt. Frykt i verdens beste land Norge — utrolig! 

Vi bør alle frykte dette monsteret som våre folkevalgte har sluppet løs i landet vårt. Bekjemp frykten, reis deg! Ellers faller naturen i vårt land og folkesjelen dør med den. Med den gode klokskap skal denne kampen vinnes. For det som skjer nå er ikke riktig klokt! Det er sinnsykt!

Naturen gir så uendelig mye. Som David Attenborough, i sin nye fantastiske film «Et liv på vår planet» sier det: «Den egentlige tragedien i vår tid utfolder seg fortsatt på hele kloden, knapt merkbar fra dag til dag. Jeg snakker om tapet av ville steder, dens biologiske mangfold. Vi er helt avhengig av den finjusterte maskinen som naturen er og den igjen er helt avhengig av biologisk mangfold.» (https://attenboroughfilm.com). Vindkraftindustrien tar vekk den muligheten for overlevelse med at den ødelegger naturen. Men nå trenger den altså oss mer enn noen gang i historien! Rovdriften må stoppes! Få dem som står bak dette frem i lyset. Nå! 

Det nytter ikke å komme etterpå. Vi må bevare vårt Norge som nasjon, vi kan ikke la andre styre vår lovgivning, vi ser nå hvor galt det bærer av sted. Vi må kjempe for vår frihet, for den er ferskvare. Vi skyller våre forfedre det. 

Det skal også i fremtiden heises norsk flagg mot den blå himmel med naturen sin prakt som bakteppe, urørt vill, hellig og vakker. 

Den gode politimannen i filmen «De ubestikkelige» sier at dersom vi skal håndheve loven, må vi selv gå foran som et godt eksempel. Vil vi ha lovlighet, må vi selv være ærlige og lovlige. La oss vise det i praksis. Disse korrupte og bestikkelige skaper bare tragedie. Ser du ikke den sorg og det sinnet dine landsmenn nå gjennomgår, som på Haramsøya, Frøya, Stadtlandet, Tysvær, Øyfjellet og mange flere.

Det er bare starten som sees ennå. Jeg vet at du og jeg vil sette en stopper for dem. Sammen kan vi seire. Hvem kan du stole på? Hvem er sin tillit verdig av dem som ble gitt tillit ved valg? Ingen. For de bestikkelige har sviktet, de svikter nå. Derimot har de ubestikkelige verdier som er verdt å kjempe for. Vi vil kjempe for naturens verdi. 

Vi må bli motstandsfolk mot det som herjer vårt land. For nå hånes vi. Norges natur er ikke et industriområde for andres profitt på bekostning av ettertiden. 

Forbryteren i filmen De ubestikkelige havner til slutt bak lås og slå. Det samme vil skje med de som gjør seg til store forbrytere mot skaperverket. Noen gjør udåd, andre er helter. Heltene i dette trenger at folket innser at denne kampen ikke skal løses i fred og fordragelighet, ved å vende det andre kinnet til. Nei, ikke denne kampen! Moralen i samfunnet er dessverre vraket, ett monster er sluppet løs. Stoppes ikke dette, så svikter vi barna våre for all fremtid. Barn som per i dag ikke vet hvorfor de brøler, men som vil forstå det senere, når sannheten kommer for en dag. Det er økosmerten og økosorgen de kjenner, smerten over tapet av våre medskapninger og vår natur. Alt er knyttet sammen i den store veven, også tårene barna feller. Stakkars barna. Det gjelder også oss vokse, det indre barnet vårt. Barna som er fortalt at brølet blir hørt av den bestikkelige makta som nå er tilretteleggende forbrytere mot naturen. Råskapen og udåden mot skaperverket må stanses. Det er ubeskrivelig vondt å se på!

Sannheten skal fram. Naturen må reddes fra de grådige klør. Det er ikke nok med en redningsbøye, fullt mannskap må til. Alle mann på dekk!  

Sov ikke på din vakt. Vær så snill å reis deg og hev stemmen din. Stå opp for noe, ikke fall for løgner. Vær din egen helt. Vær ubestikkelig. Naturen vil takke deg. Jeg takker deg, for delt smerte er mindre ensomt. Styrken i samholdet binder oss mennesker slik vi dypt er bundet til vår verdifulle natur. 

Din styrke vil styrkes når du beskytter den natur som nå knuses i vårt kjære Norge og i våre hjerter.

Av: Erik Larsen
Stavanger