Av Stein Kristiansen, 1. kandidat til Stortinget for Rødt Møre og Romsdal og Silje Alise Ness, 2. kandidat til Stortinget for Rødt Møre og Romsdal
Norsk og internasjonal storkapital har identifisert havvind som et nytt eventyrsatsningsområde for rask fortjeneste, med solide statlige subsidier. For Rødt Møre og Romsdal handler motstanden mot havvind om at helhetlig forvalting av norske havområder skal være demokratisk folkestyrt, og ikke overlatt til finanskreftene.
For Norge er fiskeri den viktigste næringen etter olje og gass. Kysten vår er velsignet med store, men sårbare fiske- og gyteområder. Ved etablering av bunnfaste havvindanlegg i områder med korallrev, blir revene borte. Slike anlegg kan også føre til uopprettelige skader på gyteområder og fiskefelt. Bunnfast vindkraft vil i stor grad komme i konflikt med fiskeriinteresser, fordi de må plasseres på fiskebanker. Havvindanlegg vil også skape støy, som kan føre til at fisk og havpattedyr endrer sine vandremønster, i tillegg til å påvirke fiskens gyteatferd. Det allerede store presset på havmiljøet, gjennom ulik menneskelig påvirkning, vil øke ytterligere ved bygging og drift av vindturbiner til havs. Rødt vil ikke bygge ut grunnfaste vindkraftverk i gyteområder.
Erfaringene fra landbasert vindkraft viser at fugl blir drept og skadet av rotorbladene. Dette vil også være tilfelle ved havvindanlegg, særlig når slike blir plassert ved fugletrekk. Vindkraft i havområder som sjøfugl bruker til næringstilgang, kan føre til at deler av næringsgrunnlaget for fuglene blir ødelagt med de konsekvenser dette kan få for fuglebestanden.
Det er store forskjeller i hvordan havvind vil påvirke ulike arter, noe som medfører at den økologiske balansen vil bli forrykket av slike utbygginger. Bunnfast og flytende havvind vil føre til endringer i ulike økosystemer, med kortsiktige og langsiktige konsekvenser har vi liten oversikt over. Rødt Møre og Romsdal har ikke tillit til at konsekvensene for natur og biologisk mangfold vil bli utredet tilstrekkelig. Erfaringene fra vindkraftutbygging på land, som for eksempel på Stad, viser at konsulentrapporter ofte kan underslå negative konsekvenser av utbygginger.
Vindressursene til havs anses som gode. Men selv med gode vindressurser vil turbinen stå stille minst en tredjedel av tiden. I tiden en vindturbin ikke selv produserer kraft må den ha tilførsel av elektrisitet til sikkerhetssystem og rapportering. Et spørsmål er hvordan dette energibehovet skal dekkes.
En vindkraftturbin på 180 meter inneholder om lag 1500 liter hydraulikkolje og 1000 liter gearolje. Ifølge NGU krever en gjennomsnittlig vindturbin «[…] 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium.» (tallene er fra 2017). Konsekvensene av mikroplastutslipp fra vindturbiner på land, i fjæra eller fra flytende havvind er en trussel vi vitenskapelig heller ikke kjenner omfanget av.
Produksjon, installasjon og drift av flytende offshore havvind skjer ikke uten utslipp av CO2. Det mangler en grundig analyse på hvordan flytende offshore havvind kan bidra til en global nedgang i klimagassutslipp.
Opprydding av installasjoner vil skje etter at profitten fra driften er hentet ut. Dette skaper en usikkerhet om finansiering og gjennomføring av slik opprydding, særlig når det er internasjonale investeringsfond som er eier.
Ingen utbygging av vindkraft kan konkurrere økonomisk med vannkraft. Prisen for flytende havvind er 4-5 ganger høyere enn allerede utbygget vannkraft. Vi er mot at de økonomiske kostnadene ved disse naturinngrepene skal finansieres av offentlige midler og strømkundene, og at finanskrefter skal kunne styre samfunnsutviklingen på havene.
Spørsmålet er hvilke problemer flytende offshore havvind skal bidra til å løse?
Elektrifisering av sokkelen: Det er usikkerhet knyttet til om flytende havvind vil kunne levere den strømmen som en elektrifisering av sokkelen vil kreve. Oljeplattformer er avhengige av kontinuerlig energi som kan styres etter behov, mens vindturbiner kun produserer energi i ca to tredjedeler av tiden. Hvis elektrifisering skal gjennomføres, oppstår det et behov for suppleringsenergi på dager da vinden ikke produserer tilstrekkelig. Hvis sokkelen skal elektrifiseres helt, vil den ustabile energitilførselen måtte suppleres med kraft fra andre kilder.
I dag er vannkraft billig i Norge. For å beholde lave kraftpriser på fastlandet, må elektrisiteten til sokkelen skapes på annen måte enn med vannkraft, for å unngå en konkurransesituasjon mellom fastland og sokkelen om strøm. En økning i kraftprisene vil sette kraftkrevende industriarbeidsplasser i fare. Rødt Møre og Romsdal mener at investeringene i elektrifisering av norsk sokkel heller bør investeres i annen industriutvikling. Vi mener videre at å holde strømprisene nede i Norge, er et viktigere samfunnsmessig hensyn enn elektrifiseringen. Gassen som i dag driver installasjonene, vil ved en elektrifisering gå til eksport og brukes i andre land. Om elektrifisering av sokkelen er et tiltak som vil avhjelpe klimaeffekten er derfor høyst usikkert.
Hvis elektrisiteten skal gå til eksport, må inntjeningen til staten være sikker. Flytende havvind vil ikke tjene penger eller gå med overskudd før tidligst i 2030. Når denne økonomiske usikkerheten veies mot inngrepenes omfang, er Rødts konklusjon at disse investeringene av statlige midler kan gjøres bedre på andre industriområder med langt lavere belastning på økosystemene.
For et sosialistisk parti må produksjon ha nytte for folk. Rødt Møre og Romsdal støtter ikke produksjon for produksjonens egen skyld. Hensynet til arbeidsplasser i leverandørindustrien har blitt brukt som et argument for satsing på flytende havvind. Rødt har ikke sett noen oversikt over hvor mange norske industriarbeidere dette vil gjelde, eller hvor stor andel som er innleid utenlandsk arbeidskraft med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Hvis arbeidsplasser skal subsidieres med store overføringer fra det offentlige mener Rødt at det er et minstekrav at det som produseres er samfunnsmessig nyttig.
For Rødt er det avgjørende å benytte føre-var-prinsippet for alle sentrale miljøspørsmål - det gjelder å bidra maksimalt for å berge livsgrunnlaget vårt. Vindkraft på land ødelegger natur og økosystemer på en måte som ikke er bærekraftig. Vindkraft til havs er å spille hasard med natur- og næringsgrunnlaget langs kysten. Det er ikke er løsninga på klimakrisa, og vil forverre miljøkrisa i vår tid.
Rødt Møre og Romsdal sier derfor nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs.
