Det har den seinere tid kommet frem, at det har vært en del tisking og visking bak lukkede dører, i forbindelse med behandlingen av NTP i fylket. Spesielt når det gjelder E39, E136 og Møreaksen. Sentralt her er strategiavdelingen i SVV Region midt, samt en ukjent influenser ved navn Torgeir.
At man i ettertid ikke husker, eller vil huske hverken hvem som er Torgeir, eller andre detaljer er skremmende. Influensere pleier jo å ta seg godt betalt. Så på et eller annet vis bør vedkommende finnes på lønningslisten til Veivesenet.
Sunnmøringene husker like lite
Politikere på Sunnmøre, de som skulle sørge for å ivareta våre interesser, har i denne sammenhengen vært totalt fraværende. Det er ytterst få som husker når ting ble vedtatt og hvordan. At MA ble vedtatt som en hastesak på fylkestinget er det få som fikk med seg, utenom tinget selv.
Da den mye omdiskuterte bypakken i Ålesund skulle utarbeides, var Brosundtunnelen og E39 Vegsund–Breivika, de to prosjektene som spratt inn og ut av pakken som troll i esker. SVV sin strategisjef skremte «vannet av de fleste» lokalpolitikerne i Ålesund, ved å argumentere med at Brosundtunnelen ville koste 1 milliard og at byens befolkning ikke kunne belastes med så store bompengekostnader. Er det noen som kan huske dette?
Det samme argumentet ble brukt når det gjelder E39 «hovedpulsåren» gjennom østre del av Ålesund. I så fall burde mann argumentere for at disse prosjektene snarest kommer inn igjen i transportplanen, fremfor å juble for at MA skal skape «et felles bo og arbeidsmarked». – For det gjør MA neppe.
En ting er å bruke reisetiden på 45 minutter som et argument. Men er det noen som husker hva det skal koste? Er det noen som husker fylkesstatistikken for fremskreven befolkningsvekst i fylket og hvor den skal komme? Det er i hvert fall ikke på Ørskogfjellet. Det er i Giske og Ålesund sine omland.
Hvor langt er manns minne?
Manns minne er ofte ganske kort. For bare 2–3 år etter har SVV klart å definere Møreaksen fra Breivika, videre heilt gjennom Molde. Lagt ned bypakken for Molde, fordi de fleste prosjektene er «bakt inn» i MA. Da huskes det «lite» om bompengebelastningene for Sunnmøringene.
Samtidig er «hovedpulsåren for Sunnmøre», skjøvet ut på de «evige jaktmarker». Hvem husker når dette ble gjort og hvorfor? Det er i hvert fall ikke fordi Sunnmøre skal spares for bompenge belastningene. De får vi mer enn brorparten av dersom MA blir bygd.
Hvem husker hvor eksportveien E136 starter?
Slik saken har vært fremstilt så er det ytterst få som husker dette. Eksportveien ble forsøkt etablert allerede i 1860 årene, da Sunnmøringene ville eksportere fersk fisk til Østlandet. Den starter fortsatt i Ålesund sentrum. Det ser ikke ut for at så mange husker dette. Det er liten vits i å spare noen minutter gjennom Åndalsnes, når halve Ålesund by står i stampe og det tar en halvtime å komme seg ut av den.
Frem fra glemselen?
Min svigermor sverger til at blåbær er godt for hukommelsen. Jeg prøver å følge dette rådet. Men det er ikke alltid jeg husker alle detaljene. Men jeg husker i hvert fall det meste i grove trekk.
Disse sakene som er nevnt ovenfor er «ikke bare blåbær» for oss på Sunnmøre. De er svært viktige for den videre utviklingen av vår del av fylket. Slik behandlingen / prioriteringene av veinettet i fylket nå foreligger, så vil Sunnmøre og andre deler av fylket, bli satt på vent i de neste 20 årene, for at Molde skal få bygget sin infrastruktur.
– Dersom jeg husker rett, vel og merke, så blir dette litt av ei «HUSKESTUE» i årene fremover.