Av Finn Arne Follestad, Industri og Næringspartiet  Møre og Romsdal

Er planen å legge ned verdiskapning i distriktene, og ruinere folks økonomi i det konstruerte grønne skiftet?

Det er ikke lenge siden vi i Norge rundet en million trygdemottakere i Norge. Hvor mange som er minstepensjonister og må klare seg under det som regnes som fattigdomsgrense, kjenner jeg ikke helt til, men at det er mange vet jeg.

Det jeg frykter, er en kald vinter. Vi kan ikke i dette landet som økonomisk er et av verdens rikeste land, akseptere at våre gamle slitere skal sitte i sitt eget hjem og fryse fordi man ikke har råd til å bruke strøm. Tabellen er hentet ut mandag 29.11. og viser hvilket prisnivå man kan forvente seg gjennom vinteren. Det er senest i dag 6 desmber varslet høyere priser enn dette. Regjeringen kommer med en krisepakke som skal dempe nettleia i januar, februar og mars med 10 øre kWh. Som alle som følger med på dette skjønner, så er det kun en vits.

I mars 2018 behandler Stortinget tilslutningen til EUs tredje energipakke og ACER, mange av oss husker den opphetede diskusjonen rundt dette som dessverre endte med at Stortinget vedtok å slutte seg til ACER. Hver av e nye strømkablene til Tyskland og Storbritannia har en eksportkapasiteten på 12,2 tWt. Dagens kraftoverskudd på omtrent 14 tWt er med andre ord snudd til et underskudd.

I dag raserer vi norsk natur med noen vindturbiner som Norge ikke har behov for, ikke bare på grunn av utseendet. Men man raserer naturen, man drenerer våtmark, noe eksempelvis bonden ikke har lov til på grunn av den konstruerte klimapolitikken. Det bygges veier til turbinene som er av bedre kvalitet en mange kommunale veier. Vi må heller ikke glemme rotorbladene som opp mot en rotasjonshastighet på 300 km/t kaster mikroplast rundt seg, som vi finner igjen i fisk og dyr.

Dette er en del av problemet, vi bygger ut kraftnettet i stor stil på grunn av disse turbinene, i Norge har man et system der vi som forbrukere dekker dette kraftnettet gjennom spleiselaget (nettleien). I sin iver etter å rasere naturen vår har myndighetene funnet ut at vindkraftprodusenter som ruinerer naturen vår skal slippe å være med på dette spleiselaget. Man behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne at når det er færre å dele på, blir kostnaden større på de som må dele utgiftene.

Dette er en evig, vond sirkel, spørsmålet er hvordan dette påvirker næringslivet og da industrien. Mange av de kraftkrevende bedriftene har gode avtaler eller har egne kraftverk, så de blir ikke like påvirket av disse svingningene som husholdningene. Det er en realitet, gjennom kablene vi har i havet ut mot Europa eksporterer vi billig kraft til våre industrikonkurrenter, som vil ta fra norsk kraftkrevende industri det konkurransefortrinnet de har overfor europeiske konkurrenter, noe som over tid vil fjerne arbeidsplasser i distriktene, samt at verdiskapningen går ned. Hvor skal kommunene få inntektene sine fra når arbeidsplasser forsvinner og dermed skatteinntekter?

I det konstruerte grønne skiftet er den viktigste jobben vi har å omstille norsk økonomi. Vi har i dag en rådstoffeksport som styrer handelsbalansen vår. Topp tre av inntektene våre fra eksport kommer fra 1) olje og gass, 2) oljerelatert teknologi og 3) laks. I de årene som ligger foran oss må vi bruke både økonomiske og menneskelige ressurser på å snu økonomi til mer egenproduksjon. Dette gjør vi ikke ved å ta fra industrien konkurransefortrinnet.

Denne raseringen av både natur og verdiskapende industri er det bare ett organ som kan gjøre noe med, det er EU. Nei, sier du det er Stortinget? Hvordan skal Stortinget kunne påvirke dette når man i 2016 ga fra seg råderetten, man signerte dokumenter som ga EU fortrinn over norsk lov. I 2018 signerte man tilslutning til EUs tredje energipakke og ACER.

Norge som nasjon har ikke råd til å fortsette sin tilknytning til ACER, men for å komme oss ut av dette må vi også ut av EØS. Vi må ta tilbake råderetten over våre naturressurser. I etterpåklokskapens navn må det sies at som velger hadde du muligheten til å gjøre noe med dette ved årets valg. Men dessverre var det svært få som våget å stemme nytt.

Industri og Næringspartiet (INP) kommer til å fortsette arbeidet med å legge til rette for at Norge forlater ACER og EØS, på samme måte som vi vil fortsette å legge til rette for utviklingen i industrien. INP vil utvikle, ikke avvikle oljeindustrien.

INP er for tiden det mest distriktsvennlige partiet, og kommer til å fortsette å jobbe for at hele landet skal være befolket, jobbe for at vi skal snu den sentraliseringspolitikken som har vært ført de siste årene. For oss i INP er konsekvenspolitikk blitt et kjærkomment begrep. Som politisk parti må man evne å se helheten basert på fornuft, ikke ideologi. Derfor er INP det eneste politiske partiet i Norge som har vedtektsfestet minst fem års yrkeserfaring for å ha sentrale verv i partiet.

Industri- og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti som har et sterkt fokus på distriktene. Vi er opptatt av å skape trygghet i distriktene gjennom å legge til rette for verdiskapning og bosetting.