Filmen Downfall på Netflix dokumenterer Boeings hemmelighold av en fatal oppgradering av flyet 737 MAX.
Oppgraderingen var såpass omfattende at det skulle ha blitt meldt til FAA (USAs luftfartstilsyn) og ført til kursing av pilotene. Boeing ville unngå dette for enhver pris, da de var i skarp konkurranse med Airbus og fokus var på topp børsnotering etter fusjonen med McDonnell-Douglas. Som ledd i denne profittjakten ble kvalitetskontroll nedskalert.
Pilotene rundt om i verden var ikke klar over at de hadde ti sekunder på å korrigere et feilvarsel om unaturlig pitch før flyet ville havne i et uopprettelig stup mot bakken.
Etter at det første 737 MAX krasjet i 2018 konkluderte FAA i en intern rapport at det fremover sannsynligvis ville krasje 15 nye 737 MAX grunnet feilen. Boeing lot være å rette oppgraderingen før det krasjet et nytt fly etter fem måneder. Kina var da først ute med å forby 737 MAX å fly. Deretter fulgte flere land før det kom en presidentordre i USA som satte flyene på bakken.
En påfølgende kongresshøring tvang Boeing til å offentliggjøre interne notater som viste at flyprodusenten hadde avvist og hånet piloters bekymringer og ønske om å bli kurset på hva oppgraderingen gikk ut på. Hemmeligholdet var instruert av ledelsen, men det er kun sjefpiloten som er tiltalt for å ha ført FAA og flyselskapene bak lyset og satt folks liv i fare. Styrelederen ble avsatt med en 62 millioner USD fallskjerm. Boeing ble bøtelagt for 2,5 milliarder USD mot å slippe straffeforfølgelse. Skandalen med hemmeligholdet krevde 346 liv.
Hvordan blir bedrifters og institusjoners hemmelighold som slår inn på folks liv håndtert i Norge? NAV skandalen og oppfølgingen er et eget kapittel. Statkraftsjefene belønnes med millioninntekter når de tapper folk og bedrifter i Sør-Norge for 40 milliarder kroner i 2021 og Staten kontrer med å dele ut 14 milliarder kroner i strømalmisser. Den planlagte og villede strømprisskandalen får fortsette under dekke av den ene usannheten etter den andre. Muligheten for å sette en makspris på strøm avvises av Regjeringen.
Strømpriskrisen skal bøtes med nord-sør-kabler og tusenvis av vindturbiner og høye strømpriser skal gjøre vindkraftutbygging lønnsom. Dette utgjør det største ranet av folk og bedrifter i Norgeshistorien. Villet og fremført av den forrige og nåværende regjering.
Danmarks miljøverndepartement – DEPA ønsket å stramme inn på reguleringer av vindturbinstøy for å beskytte naboer mot økt infrastøy fra økende større vindturbiner. Dette skjedde etter råd fra dansk medisinsk fagmiljø i mai 2011. Da skrev VESTAS direktør Ditlev Engel i juni 2011 til DEPA-minister Karen Ellefsen:
«Det er ganske enkelt ikke teknisk mulig å begrense infralyden. Økte avstandskrav til boliger kan ikke oppfylles mens vi opprettholder et tilfredsstillende forretningsresultat for investoren»
DEPA ga seg og valgte i stedet mindre strenge standarder. Helsemyndighetene krever ikke at produsentene dokumenterer at deres produkt som er stadig større vindturbiner ikke gir folk helseplager.
I en kanadisk studie fra 2020 med 67 husstander innenfor 10 kilometer fra vindkraftverk i Ontario var det 46 % som vurderte å forlate husene sine, 42 % hadde forlatt husene, 6 % forlot husene før utbygging og 6 % hadde planer om å bli boende.
Det dør ikke folk i hopetall av strømprisskandalen, men sorg over tapt eiendomsverdi fra vindkraftutbygging og bekymring for å klare å betale strømregningen gir sterkt redusert livskvalitet.
Når vil det komme en uavhengig granskning av NVE, OED, Statkraft og Statnett for deres rolle i vindkraftkonsesjonene med manglende helsekonsekvensutredninger og strømprisskandalen de har påført landet?
Wind turbines and adverse health effects: Applying Bradford Hill's criteria for causation
Wind Turbines: Why Some Families Living in Proximity to Wind Energy Facilities Contemplate Vacating Their Homes: An Overview of Findings
