I Stortinget har vi nettopp vedtatt en ny lov om pengespill. Engasjementet har vært stort. Så er det da også en kjensgjerning at pengespillbransjen er blitt blant Europas største næringer.
For oss har det viktigste vært å sikre at spill tilbys i trygge og ansvarlige former. Alt for mange enkeltpersoner og familier er rammet av spilleproblemer. For hver og en betyr spilleproblemer og avhengighet meningsløs tidsbruk, økonomiske problemer og kanskje opparbeiding av gjeld. For samfunnet har forskere nettopp anslått at problemspilling koster samfunnet 5,1 milliarder kroner i året. Det anslås 51 selvmord i 2019 på grunn av problemspilling.
Negative konsekvenser av pengespill er og må være det aller viktigste hensynet bak norsk pengespillpolitikk. Vi må bry oss, og sikre at vi gjør det vi kan.
Arbeiderpartiet støtter enerettsmodellen, gjennom norsk tipping. Gjennom den kan vi sikre at kunnskapen om pengespillenes negative konsekvenser brukes til å gjøre endringer og forbedringer. Det gjelder også kunnskapen om at betydelige summer som er i spill kan øke risikoen for økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, underslag og kampfiksing.
Pengespill kan aldri bli uten problemer, men vi kan som samfunn gjøre det vi kan for å minske dem. Gjennom vårt felles tippeselskap kan staten når som helst regulere alt fra premiesummer, reklame og tiltak mot spillavhengighet.
Stortingsflertallet har stått fast på enerettsmodellen, til tross for at en godt både organisert og økonomisk stillet internasjonal spillbransje – på ulike måter – har gjort hva de kunne for å få til en avvikling. Et samla organisasjons-Norge ba for noen år siden partiene om å legge bort tanken om å dele ut spill-lisenser til utenlandske selskaper. Organisasjonene og flertallet har vært opptatt av å sikre sosial ansvarlighet, samtidig som de har vært opptatt av at overskuddet fra spill – på en rettferdig måte - finansierer idrett og kultur, og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Sammen har vi avvist at pengespill skal være en kommersiell næring i Norge.
Samfunnsoppdraget til Norsk Tipping handler både om å virke attraktivt for de av oss som vil spille, samtidig som man håndterer et tydelig sosialt ansvar, og kanaliserer overskuddet til viktige formål. I fjor ble det fordelt over 6,1 mrd. kroner til små og store aktiviteter over hele landet. Slik har det blitt flere musikkinstrumenter og bedre kortilbud, en sterkere frivillighet, flere ball-binger, turløyper, og håndballbaner. Det er gitt tilskudd til landsdekkende organisasjoner som bidrar innen helse, sosiale formål, krisehjelp og beredskap. Det er spor etter Norsk tipping overalt – i bygd og by.
I en oversikt fra Norsk Tipping, publisert via NTB 23.10.2019 fremgår det hvordan markedsføring og reklame for pengespill har eksplodert, og eksemplene på innstramming er mange
- I Sverige ble det brukt 7,4 milliarder kroner
- Danmark fikk et kraftig økende reklametrykk, og danske medlemmer av EU-parlamentet ville ta opp forslag om å forby pengespillreklame i Europa
- Italia innførte forbud mot sportsspillreklame fra og med 2019
- Spania ønsket å sidestille bettingreklame med tobakksreklame
- Reklamedebatten pågår også når det gjelder spillreklame på eksempelvis fotballdrakter i England og Spania.
Jeg har ennå ikke møtt noen som ønsker seg økt spillreklame på TV i Norge, og kommer nok heller ikke til å gjøre det. De initiativer mot slik reklame som er tatt, og de som følger framover er heller ytterst velkomne. Hensynet til de som trigges av reklamen må sjølsagt veie mye tyngre enn ønskene om å markedsføre.
At det lyktes å få flertall for enerettsmodellen, og å sørge for å hindre en økning i antall elektroniske pengespill er bra. At SV svikta på oppløpssida kan en bare undre seg over.
Spillmonopolet: Ansvarlighetstiltak for de stadig færre
