Mens det norske spillmonopolet skyver spillere fra seg, viser erfaringene fra Sverige hvordan en lisensmodell både kan beskytte flere problemspillere og dempe reklametrykket.
Stortingsrepresentant Åse Kristin Ask Bakke fra Arbeiderpartet ønsker at spill skal tilbys i «trygge og ansvarlig former», og at det beste svaret på det er et fortsatt monopol med Norsk Tipping.
Les også
For noen er det underholdning, for andre kan det koste både helse, hjem og familie …
Vi deler Bakkes syn på ansvarlighet som rettesnor, men mener det best kan oppnås gjennom en lisensmodell der alle selskaper som tilfredsstiller de kravene myndighetene setter, får lov til å tilby sine spill i Norge.
En slik modell ble først innført i Danmark, og senere i Sverige etter at Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokraterna snudde og valgte bort monopolet. Deres viktigste argument var nettopp hensynet til ansvarlighet og forebygging av problemspill.
Sverige ville beskytte flere
Sverige og Socialdemokraterna kom til den erkjennelsen at monopolet passet bedre til den tiden da folk tippet Lotto hos kommisjonæren, enn i dag med all verdens spilltilbud tilgengelige rett på mobilen. Problemet i Sverige – som i Norge – er at ansvarlighetstiltakene, uansett hvor gode de er, ikke fungerer så lenge halvparten av spillerne ikke favnes av dem fordi de aktivt (og helt lovlig) velger å sette spillene sine utenfor monopolet.
I Sverige landet de derfor på at det var viktigere å sørge for at tiltakene kunne treffe flest mulig, og ikke minst regulere problematferd på tvers av selskapene.
Derfor er det også ekstra interessant at Bakke selv velger å se til blant annet Sverige når hun skal begrunne monopolets fortrinn her i Norge. Her går hun seg vill:
Mer spillreklame med monopolet
Bakke peker på TV-reklamen og hun bruker en artikkel fra 2019 som kilde for pengespillreklame i Sverige. Tallene i artikkelen er fra året før, altså 2018 – året FØR lisensmodellen ble innført. Etter en bratt økning i de siste årene under monopolet, ble det helt riktig brukt 7,4 milliarder svenske kroner på pengespillreklame i 2018.
Allerede i 2019 – lisensreguleringens første år – var dette sunket til i underkant av 6 milliarder. I 2021 var det 4 milliarder. I sum en nedgang på 46 prosent fra toppåret under monopolet. Alle disse tallene ligger lett tilgjengelige på Folkhälsomyndigheten.se.
Der kan man også lese at den svenske regjeringen nå har foreslått ytterligere innstramminger i reglene for markedsføring fra 1. januar 2023. Det er altså mulig å oppnå økt ansvarlighet, selv om – eller kanskje nettopp fordi? – man har gått fra et monopol til en lisensmodell.
Det understrekes av to andre nøkkeltall for utviklingen i Sverige etter monopolet:
Mer regulert spill gir mer ansvarlighet og inntekter
Det første gjelder kanaliseringsgrad, det vil si hvor stor del av spillomsetningen som foregår innenfor den regulerte modellen. Jo høyere kanaliseringsgrad, jo flere favnes av ansvarlighetstiltakene. I Sverige er denne nå på 85 prosent ifølge Statskontoret, mot rundt 50 prosent før innføringen av lisensreguleringen. Ifølge Lotteritilsynet er vi i Norge på de samme 50-prosentene som altså var utgangspunktet for at Sverige vraket sitt monopol.
Dette gir også store utslag på finanseringen av idrett og kultur. I Norge har vi valgt å bruke omsetningen fra Norsk Tipping, og da er det ikke rart at vi ser spor av det «i bygd og by». Det er ikke veldedighet fra et enkeltselskap, men statlig styring. Når flere setter sine spill utenfor monopolet, forsvinner imidlertid stadig mer av disse pengene både fra anlegg og Norge. I lisensmodeller holdes mer av omsetningen innenfor reguleringen, og selskapene betaler en særskilt ekstraskatt som kan fordeles.
Eneste praktiske forskjell er at politikerne må øremerke disse til formålet. Det får vi regne med at Bakke & Co vil gjøre.
Innafor eller utafor?
Det andre tallet som er verdt å merke seg fra Sverige, er hvor mange som har valgt å benytte seg av Spelpaus.se. Dette er et verktøy der problemspillere med et par trykk kan hindre sin egen tilgang til alle lisensierte selskaper. Mer enn 73.000 svensker har akkurat nå stengt seg selv ute. 9 av 10 som er i kontakt med Spelfriheten i Sverige, sier at de har benyttet seg av Spelpaus. I tillegg jobber man nå med å forbedre Spelpaus slik at informasjon og veiledning for behandling fremstår tydeligere.
I Norge finnes det ingen slike tiltak som beskytter problemspillere tvers av selskaper. Hva er da mest trygt og ansvarlig?
Av: Carl Fredrik Stenstrøm
Generalsekretær, Norsk Bransjeforening for Onlinespill
