Før hadde vi vår egen skiløype i et idyllisk og viltrikt skogsområde. På trygg avstand kunne vi hvile på stavene der elg og rådyr beitet uforstyrret. I nysnøen så vi haresporene hoppe i våre egne skispor.
I dag må vi gå krok for tettbygde hyttetun. Lyskastere i oppkjørsler, på garasjeportene og over alle inn- og utgangene på ferieboligene har skaffet oss lysløype gjennom hele det store turområdet. Der vi med list og lempe kroker oss forbi verandarekkverk og svære plattinger, hører vi det syde og koke i feriefolkets boblebad. Det damper av våt nysnø når de knitrende kalde snøflakene fra kveldshimmelen legger seg på plastpresenningene over jacuzzier og massasjebad.
Klart det koster å holde varmen.
Og naturligvis ville det komme krav også fra hytteeierne. Nylig ba Norges Hytteforbund finansministeren om pengestøtte på vegne av landets drøye fem hundre tusen hytteeiere. Hytteforbundets styreleder skriver i sin bønn om strømstøtte at de store kostnadene den nye generasjonen turister er blitt påført, rammer så brutalt at mange har problemer med å betale regningene sine.
– Er vi oversett? Eller bare glemt, spør han og krever strømstøtte på lik linje med privatboliger. Ordningen må gis tilbakevirkende kraft, forlanges det i brevet, sendt til finansministeren.
Den luksuriøse utbyggingen i vår gamle skiløype er typisk, dessverre. Og heller ikke ny. Det er snart tretti år siden nyhetstipsene haglet inn om laksekongens hyttetomt . Det var ikke bare snakk om mange bad i nybyggets to etasjer. Også hyttegjestenes hunder skulle ha egne dusjer og stellerom.
Oppe fra hyttemønet ropte den trauste, sindige snekkeren:
– Du må skrive i reportasjen at hytteeieren skal fyre med rosemalt ved!
Siden den gangen har utbyggingen i fjellkommunene bare eksplodert. Jaktbikkjer har innendørs bad. Eierne har utendørs basseng. Koketopper og elbilladere har sprengt den gamle høyspenten. Lokale kraftverk må stadig forsterke linjenettet for å kunne forsyne nye, enorme strømsluk innover fjellviddene.
Er det rart nettleien skyter i været også for vanlige strømabonnenter? Noen må jo betale for andre skal ha ekstra helårsboliger. I tillegg til kostnadene med nye linjenett, kommer skatter og avgifter til vannforsyning og renseanlegg for glade investorer og stappmette utbyggere som klapper seg på magen. Og mens det ennå er kuldegrader om nettene, koker hytteeierne seg i boblebadene på plattingene før de tørker seg i peisflammene av rosemåla ved.
Red. anm.: Artikkelen har tidligere vært publisert i Klassekampen
