Siden Russland invaderte Ukraina den 24. februar, har over 15 000 ukrainske fordrevne søkt asyl i Norge. Norske kommuner har vedtatt å bosette over 33 000 personer i løpet av 2022. Dette er syv ganger flere flyktninger enn det de hadde planlagt for i 2022. Flere kommuner har også rapportert om at de kan bosette flere om det skulle bli nødvendig. Det er imponerende å se den solidariteten og rausheten som utvises.
Noen av kommunene som er klar for å ta imot spør hvorfor de fortsatt ikke har mottatt noen ukrainske flyktninger. Vi deler kommunenes utålmodighet, og etter å ha erfart noen flaskehalser i systemet de første ukene skjer ting nå i et betydelig høyere tempo enn tidligere. Som eksempel har anmodningsprosesser som normalt tar flere måneder, blitt gjennomført over noen få våruker.
I den ekstraordinære situasjonen vi står i kan vi ikke ha et regelverk hvor unødvendig administrasjon og rutiner står i veien for en god og varm velkomst av flyktninger. Derfor har regjeringen nå foreslått flere midlertidige regelendringer for å kunne klare å ta imot et høyt antall flyktninger på kortere tid enn tidligere.
Selv om det går raskere nå og regjeringen gjør endringer for å forenkle ankomst, er det likevel ikke alltid sånn at «jo raskere, jo bedre». Tempo og forenklinger må veies opp mot kvalitet og innhold. Alle flyktninger som kommer til Norge skal bli tatt imot på en ordentlig måte og få sine rettigheter ivaretatt, uansett hvor de flykter fra. Derfor er det også viktig at ting skjer i riktig rekkefølge og på rett måte.
Ingen er som alle andre. Kartlegging og informasjon om bakgrunn, familierelasjoner, helsebehov og ønsker er viktig for at flyktningene skal få individuelt tilpassede tilbud som gir raskeste vei ut i arbeid eller utdanning. Forenkle så bosetting går raskere ja, men ikke på en måte som gjør at starten på et nytt liv her nord blir unødvendig kronglete.
Vi skal fortsette å kutte unødvendig ventetid, når tilbakemeldinger og erfaringene viser at ting kan gjøres på en enklere og bedre måte. Men det er bra for oss alle at vi fortsatt sikrer gode og ryddige prosesser, slik at vi kan tilpasse bosettingen den enkelte og samfunnets behov.
