Kunne ikke ha vert mer enig med Per Morten Lund – direktør Transport og samfunn Statens vegvesen sin kronikk i RB 11. juni.
Jeg tillater meg å sitere et utdrag av denne:
«Veier og transport er selve blodårene i samfunnet. Men veitrafikken står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge, og for få dager siden kom nyheten om at utslippene fra veitrafikken økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021. Vi i Statens vegvesen skal legge til rette for at utslippene fra veitransport blir halvert innen 2030. Vi skal ta vare på, og utnytte bedre, den infrastrukturen vi allerede har. Og da må vi også tørre å stille spørsmålet om hvilke nye prosjekter vi ikke skal bygge. Men når vi først bygger må det være bærekraftig infrastruktur med lavere klimagassutslipp, mindre miljøpåvirkning, og som samtidig dimensjoneres for å tåle mer nedbør og større vannmengder. Vi skal ta i bruk elektriske anleggsmaskiner, og planlegge for effektiv massetransport.»
Nå er det slik i Norge at det er politikerne som bestemmer hva som skal bygges / ikke bygges. Det minste vi bør kunne forvente av «Norges største landbaserte byggherre», at de virkelig våger «å stille spørsmålet om hvilke nye prosjekter vi ikke skal bygge. Men når vi først bygger må det være bærekraftig infrastruktur med lavere klimagassutslipp, mindre miljøpåvirkning, og som samtidig dimensjoneres for å tåle mer nedbør og større vannmengder», og gir politikerne råd i så måte.
De er ikke det vi opplever her i Møre og Romsdal. «Norges største landbaserte byggherre», fremmer nå forslag om oppstart på fergefri E39 Ålesund–Molde trinn 1, Vik–Bolsønes, som vanskelig kan sies å bidra til noen av kriteriene som her omtales som viktige. Denne strekninga må kunne karakteriseres som en ny «ekstra fjellovergang» tilsvarende Ørskogfjellet, men tåler riktig nok «mer nedbør og større vannmengder»…
Politikerne i Møre og Romsdal, transportbransjen og næringslivet har i alle sammenhenger et brennende ønske om å prioritere E136, som starter i Ålesund og slutter på Dombås, og som er felles med E39 mellom Ålesund og Vestnes. Om denne strekninga hadde fått prioritet, ville det kunne ha gitt viktige positive bidrag til «bærekraftig infrastruktur med lavere klimagassutslipp, mindre miljøpåvirkning, og som samtidig dimensjoneres for å tåle mer nedbør og større vannmengde».
Lund avslutter kronikken slik: «Vi er altså i gang med arbeidet mot 2030, men det som er gjort til nå er ikke nok. Herfra og inn må alt skje raskere og med større kraft. Skal det bli et grønt skifte må også vi i Statens vegvesen gjøre vår del av jobben.»
Og, når dette kobles sammen med Støre og Vedum sine signaler om «nedkjøling» av økonomien, er det vanskelig å forstå logikken i å starte opp bygging av fjordkryssingen? Denne bidrar ikke til lavere klimagassutslipp eller mindre miljøpåvirkning. Dessuten er det denne delen som drar av sted med de desidert største kostnadene og der av påfører bilistene største delen av bompenger, som er beregnet til om lag 7 620 mill. som skal kreves inn i en periode på 20-25 år… Til orientering har Vestnes kommunestyre avvist grunnlaget for bompengeproposisjonen, men fylkestinget «overkjører» nok?
Her er det i alle fall noen som vil få det travelt når utslippene bare øker, frem mot 2030!
Det anbefales å lese hele kronikken «Heretter må alt skje med større kraft»!
Les også
Møreaksen – mest miljøvennlig og bærekraftig
