Svar fra Rasmus Rasmussen til Paul Andreas Hofseths innlegg «Knappere midler til samferdsel» publisert 3. juli 2022.
Paul Andreas Hofseth kommer jevnlig med sine utspill mot Møreaksen. Denne gangen er fokus på kostnader, og forventede kutt i dyre samferdselsprosjekter. Som tidligere antyder han at de seneste prisstigninger kun vil ramme Møreaksen, mens Romsdalsaksen er immun. Vi andre skjønner at når spesielt prisen på stål har skutt i været, ifølge Frank Sve, så vil dette i særdeleshet ramme Romsdalsaksen med sine lange flytebroer. Det er altså Romsdalsaksens tilhengere som bør være bekymret for prisøkningene, i langt større grad enn Møreaksen.
Og som vanlig stoler Hofseth ikke på de ulike utredningene som har vært gjort av fagfolk om Romsdalsaksen, isteden tror han det finnes bedre løsninger med undersjøisk tunnel enn de som allerede er utredet. Vi andre husker fortsatt «avsløringene» i Tidens Krav like før stortingsvalget, der Statens Vegvesen ikke hadde oppdatert analysene for alternativene med tunneler på Romsdalsaksen. Grunnen var at man trodde undersjøiske tunneler var uønsket på denne traséen, som ble markedsført som det oversjøiske alternativet i forkant av de tvilsomme meningsmålingene. Da de nye analysene var utført var konklusjonene de samme som tidligere, og tilhengerne av Romsdalsaksen ville fortsatt ikke ha undersjøiske tunneler. Dette har Hofseth nå fullstendig glemt.
Hofseth ønsker åpenbart ikke andre målepunkt for fergefri E39 enn Ålesund og Bergsøya, og antyder at målepunktene imellom disse ytterpunktene er forsøk på manipuleringer fra Statens vegvesen. Hofseth vil at en skal se bort fra dataene som avslører at hovedtyngden er lokaltrafikk og at bare 25 prosent av de som krysser Romsdalsfjorden også krysser Gjemnessundbrua. Hvem er det som forsøker å manipulere?
Hofseth har ikke forstått at E39 videre nordover fra endepunktet for Møreaksen på Bolsønes noen få hundre metere fra fergeleiet i Molde vil være den samme som ved fortsatt ferge, og der veien mellom Lønset og Hjelset allerede er under bygging. Han har heller ikke fått med seg at formannskapet i Kristiansund i sin tid gikk mot å støtte prioriteringen av E39 mellom Hjelset og Bergsøya, med begrunnelsen av det ville tydeliggjøre at store deler av Nordmøre får raskere vei til det nye fellessykehuset på Hjelset enn til det gamle sykehuset i sentrum av Kristiansund.
Og som vanlig glemmer Hofseth at Møreaksen gir fastlandsforbindelse til to store øysamfunn ytterst i Romsdal. Sier man nei til Møreaksen er dette en kostnad som Møre og Romsdal fylkeskommune må ta. Det vil garantert gå ut over andre samferdselsprosjekter i vårt fylke i tiår på tiår framover.
Romsdalsaksen er altså ingen besparelse verken med eller uten undersjøisk tunnel. Tvert imot, Møreaksen gir mest vei for pengene, og er også den raskeste traséen for flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden. Møreaksen er også den traséen som er ønsket av flertallet. Alle berørte kommuner, fylkestinget i Møre og Romsdal, samt tre forskjellige storting og fire ulike regjeringer – alle har anbefalt Møreaksen prioritert og bygget. Over 62 prosent av velgerne i fylket stemte på partiene som i valgkampen lovet å kjempe for Møreaksen. Et demokrati bygger på at politikerne står bak sine valgløfter.
Hofseth mener at sunnmøringene og nordmøringene står bakerst i køen om samferdselsmidler. Heller ikke her har han fulgt særlig godt med i timen. Både leder i fylkets samferdselsutvalg Kristin Sørheim (Sp) samt ordfører Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund har begge gjort forsøk på fogderivis oppstilling av samferdselsprosjekter. Bakerst står Romsdal. På Nordmøre har det i flere tiår vært store investeringer i samferdsel, slik som eksempelvis Atlanterhavstunnelen. Tilsvarende Nordøyvegen på Sunnmøre. Nå er det Romsdal sin tur til å stå først i køen. Slike fakta liker ikke Hofseth.
Les også
Knappere midler til samferdsel
