Stein Kristiansen, leder Rødt Kristiansund, har konkludert med at sykehuset på Hjelset bør få status som lokalsykehus for Molde og Romsdal. Han minner oss stadig om sykehushistorien, men har åpenbart glemt opphavet.
Lokalsykehuset for Molde og Romsdal på Eikrem var nærmest klart for bygging i 2010 da dette brått ble stoppet av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fra Arbeiderpartiet.
«Tidligere fylkesmann, fylkesrådmann og Ap-statssekretær Kåre Ellingsgård sier til Aftenposten at Ingebrigtsen, i et møte med Møre og Romsdal Ap 20. desember 2009, sa nøyaktig det samme som Ingebrigtsen, ifølge Almlids referat, skal ha sagt til Almlid. Jeg kan ikke gi Aftenposten referatet fra møtet 20. desember 2009. Det er partiinternt. Men jeg kan bekrefte at det av referatet fremgår at Ingebrigtsen på møtet opplyste at det planlagte nysykehuset i Molde måtte plasseres nærmere Kristiansund for å stoppe protestene derfra, sier Ellingsgård.»
Berit Tønnesen, leder Kristiansund Arbeiderparti, mener den innflytelse det politiske nivået skal ha er å bestemme hvilke helsetjenester som skal gis, og hvor de skal være. Slik som Ap sin helseminister gjorde i 2010 da hun stoppet bygging av nytt sykehus i Molde, etter sterkt press fra Kristiansund. Tønnesen synes å foretrekke at denne styringsretten fortsatt forbeholdes politikere fra Kristiansund.
Berit Tønnesen mener at Carina Wollan Myhre, avtroppende assisterende klinikksjef i Helse Møre og Romsdal, konkluderer feil, når hun mener denne politiske styringen overprøver faglighet. Men Carina Wollan Myhre har ikke konkludert feil, hun innser at det er politikerne som styrer, det er jo derfor hun trekker seg som leder i helseforetaket. Hun kan ikke fortsette å være med på dette narrespillet.
Stein Kristiansen hevder i sitt innlegg at det var et politisk feilgrep å mobilisere et samlet Nordmøre til kamp for et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. En kamp hvor legene ved sykehuset i Kristiansund sto fremst på barrikadene. Kristiansen har glemt at Kristiansund kommune førte to rettsaker mot helseforetaket, og ingen av de var mot beslutningen om fellessykehus. Rettsakene var en kamp for å omgjøre lokaliseringsbeslutningen.
Da avisen Tidens Krav i ettertid rangerte dumme sykehusbeslutninger var beslutningen om fellessykehus ikke en gang med på listen. Men lokaliseringsbeslutningen tronet øverst. Det sier vel det meste, selv om mange nå hevder de har skiftet standpunkt. Et skifte som synes å bli akseptert. Men å skifte standpunkt tilbake igjen er åpenbart ikke sturent. I hvert fall bør ikke lokalavisen skrive om det.
Tønnesen sier rett ut i sitt avisinnlegg at splitt og hersk er strategien Helse Midt-Norge benytter seg av i sykehussaken. Hun trenger ikke gå til Trøndelag og HMN, hun kan bare studere sin egen by. Et av momentene i rettsaken var påstanden om at fellessykehuset var planlagt altfor stort. Å klage i ettertid på at man her tilsynelatende fikk medhold synes merkelig. Etter reduksjonen er nå kritikken at det blir for lite. Troverdigheten og moralen forsvinner totalt når man så i tillegg kjemper mot en utvidelse av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal, muliggjort av en ekstern gave.
Kampen for sykehuset i Kristiansund er først og fremst en kamp mot fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Men ingen tror lenger på at det er av hensyn til pasientene i Romsdal og på Nordmøre.
