Vannkraftens fordeler er mange. Den er fornybar, ren, forutsigbar, fleksibel og den kan forsyne mange generasjoner med rimelig energi fra lokale ressurser. Vannkraft forurenser ikke luften og kan vise til de laveste utslippene av drivhusgasser av alle energiteknologier.
Vannkraft er en fleksibel og stabil energikilde. Vannet kan lagres i magasiner i perioder med overskudd til perioder hvor naturlig tilgang til kraft er lav og forbruket høyt, og gi elektrisitet når behovet er til stede. Vannkraftverk kan starte og stoppe produksjonen på kort varsel. Velregulerte reservoarer gir stor fleksibilitet og mulighet til å produsere kraft etter behov, enten på timen eller i et mer langsiktig perspektiv over dager, uker og sesonger. Dette gjør vannkraft særlig godt egnet som energikilde i fremtidens kraftsystemer.
Heller vann enn vind
Sol og vind er de fornybare energikildene som øker mest, men de er avhengige av at solen skinner og vinden blåser. Regulerbar vannkraft er den eneste fornybare energikilden som kan produsere etter behov. Fremskrittspartiet vil heller satse på vannkraft enn vindkraft. Den norske regulerbare vannkraften står for over 90 prosent av den fornybare energiproduksjonen i Norge, og spiller en sentral rolle for strømforsyning og verdiskaping i landet. Vannkraften er en forutsetning for Norges forsyningssikkerhet. I tillegg til å være miljøvennlige kan vannmagasiner bidra til å unngå flomskader i perioder med ekstraordinær vannføring i vassdrag. I flere flomutsatte vassdrag bør det vurderes om kraftproduksjon og flomforebygging kan kombineres gjennom etablering av vannmagasiner.
Oppgrader gamle anlegg
Om lag halvparten av produksjonskapasiteten ved vannkraftverkene er over 50 år og nærmer seg teknisk levealder. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil gi en betydelig økt energiproduksjon, uten nye naturinngrep. Staten bør stimulere til slik oppgradering gjennom skattesystemet. Samtidig bør konsesjonsbehandlingen av vannkraft forenkles både for store kraftverk og for små-, mini- og mikrokraftverk. Konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk bør overlates til kommunene, og det må legges særlig til rette for en rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.
