«Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp», skriver helse- og omsorgsdepartementet om fødeavdelingen i Kristiansund i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Statsråd Ingvild Kjerkol presiserer imidlertid i en pressemelding at «avdelingen vil bli gjenåpnet dersom et faglig forsvarlig tilbud kommer på plass». Det kan se ut som det er et handlingsrom i den formuleringen, men det er i tilfelle et handlingsrom som helt og holdent tilhører helseforetaket. Men siden statsråden vet hva helseforetaket vil, er det mest av alt en formulering som er valgt for å gi inntrykk av handlingsrom, og for å gi inntrykk av vilje. Den viljen er ikke til stede, men det er fortsatt viktig å fremstille det slik, for å holde regjeringspartnere, velgere og egne partifeller i ro.
Igjen får foretaksmodellen gjennomgå. Men det er nettopp dette foretaksmodellen er konstruert for å kunne gjøre. Foretaksmodellen er et utspekulert verktøy som er konstruert for at Stortinget, regjeringen og ansvarlig statsråd skal kunne skyve helseforetakene foran seg og la direktørene og styrene ta støyten når statsråden tar upopulære beslutninger. Og det er årsaken til at foretaksmodellen blir stående. Det kan se ut som foretaksmodellen er et dårlig verktøy, men i virkeligheten er den et aldeles utmerket verktøy for de som vil bruke den slik den er tenkt. Og det vil statsråden.
Ifølge statsråd Ingvild Kjerkol er stortingets vedtak om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund formidlet og fulgt opp. Vedtaket er formulert slik:
«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»
Nå protesteres det selvsagt heftig i Kristiansund, for fødeavdelingen er jo beviselig ikke i drift. Og enhver sunn fornuft tilsier jo da at vedtaket ikke er fulgt opp. Men dette handler ikke om sunn fornuft. Det handler om politikk. Det handler om politikernes styringsverktøy. Det handler om foretaksmodellen.
Og med foretaksmodellen som et sinnrikt og utspekulert utformet verktøy, kan statsråden si at stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp. Det står ikke i vedtaket at statsråden skal sikre fortsatt drift av fødeavdelingen. Det står at statsråden skal instruere foretaket om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen. Og det har hun jo gjort.
Dette handler ikke først og fremst om manglende evne, det handler om manglende vilje. Og statsrådens manglende vilje får sannsynligvis ingen konsekvenser. I verste fall kan det se ut som statsråden er litt slapp i klypa. Men det kan hun nok leve med. Den eneste mulige konsekvensen på kort sikt er at regjeringspartneren går ut av regjering. Men det betinger at regjeringspartneren er uenig i de beslutningene som er tatt. På litt lenger sikt er det jo selvfølgelig mulig at upopulære beslutninger fører til velgerflukt. Men akkurat den bekymringen ser ut til å være helt fraværende hos dagens regjering. Ikke bare på dette ene området, men på veldig mange saker som er viktige for velgerne holder dagens regjering stø kurs mot stupet.