Noen ganger er det lurt å sitte på fingrene litt før man skriver. Og telle til 10. Til 100. Til 1000. Eller så lenge det er behov for. Det er ikke alltid enkelt.
For det er provoserende når direktører med millionlønn godt dekket av godt betalte styreryttere skjøtter sin egen karriere ved å bygge ned samfunnets møysommelig oppbygde velferdstjenester og få godt betalt for det. Det er provoserende når sittende statsråd kan dekke seg bak direktører og styrer som er kjøpt og betalt for å ta støyten når statsråden gjerne vil fremstå som om hun er på befolkningens side, samtidig som hun egentlig ønsker å bygge ned de nevnte velferdstjenestene.
Det er nettopp det foretaksmodellen er designet for å kunne gjøre.
Å se direktører med millionlønn skyve ansatte ufrivillig foran seg som unnskyldning for å prøve å få helseforetakene til å fremstå som offer er provoserende, når det i virkeligheten er nettopp de nevnte ansatte, sammen med pasientene og innbyggerne som faktisk er ofrene. Mens foretakene faktisk er de som er med på å gjøre pasienter, innbyggere og ansatte i spesialisthelsetjenesten til ofre.
Og foretaksmodellen er våpenet. Noen ganger er dette så provoserende og så vondt å se på, at det kan være lurt å leke telleleken før man reagerer.
Nå kan det hende at dette fremstår som et forsvar for Anja Cecilie Solvik, etter at hennes innlegg på Facebook traff dette systemet så presist at direktør Bakke velger å lese høyt fra det på styremøte i Helse Møre og Romsdal. Men det er ikke det. Anja har ikke behov for at jeg forsvarer henne. For det første klarer hun utmerket godt å snakke for seg selv. For det andre har hun titusenvis av forsvarere bak seg som støtter hennes kamp for trygghet for alle.
Men jeg har likevel behov for å være tydelig på at jeg står på Anja og Bunadsgeriljaens side. Sammen med alle som har behov for nærhet og likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten, men som opplever at deres nærhet og likeverdige tilgang til spesialisthelsetjenesten blir tatt fra dem. Sammen med ansatte som mister arbeidsplassen sin fordi helseforetaket legger den ned med aksept fra ansvarlig statsråd. Jeg har behov for å ta avstand fra at direktøren prøver å innta offerrollen i dette. Jeg kan dessverre ikke være særlig tydeligere enn dette. Men jeg håper og tror at jeg likevel gjør meg tilstrekkelig forstått.
