Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Del på Facebook
Tettstedet Ulla på Haramsøya i Møre og Romsdal. Vindturbiner tilhørende Haram vindkraftverk på fjellet over Ulla. Foto: Halvard Alvik / NTB
Tettstedet Ulla på Haramsøya i Møre og Romsdal. Vindturbiner tilhørende Haram vindkraftverk på fjellet over Ulla. Foto: Halvard Alvik / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Vindkraft er en vesentlig del av energiforsyningen i Norge, og utgjør rundt ti prosent av kraftproduksjonen. I framtida trenger vi mer vindkraft.

Halvparten av energien vi bruker er fossil

Norge trenger mye mer fornybar energi framover, fordi omtrent halvparten av energien vi bruker er fossil. Den må raskt erstattes med fornybar energi for at Norge skal overholde klimaforpliktelsene vi har i 2030. Klimakrisen ødelegger natur, økonomier og menneskeliv allerede i dag, og alle land må gjør sitt for å stanse den globale oppvarmingen.

Annonse
Annonse

Vindkraft gir lavere strømpriser

Økt produksjon av energi, uansett om det er snakk om vind, vann eller sol, bidrar til lavere priser. Dette er logisk, og det er også brei faglig enighet om det. En analyse fra NVE viser at med en svak kraftbalanse og tørrår kan kraftprisen i Sør-Norge bli høyere enn i Storbritannia og Tyskland. Med en sterk kraftbalanse vil kraftprisene i Sør-Norge bli markert lavere, og vi vil i større grad bli skjermet for store prissvingninger. E24 publiserte i august en artikkel om forholdet mellom vindkraft og pris. Her intervjues tre eksperter, og alle konkluderer likt. Energiforsker Magnus Korpås ved NTNU sier at bygging av vindkraft på land garantert vil gi et strømprisfall, og at det er det mest effektive langsiktige tiltaket han kan komme på for å få ned strømprisene.

Det skal selvfølgelig mye ny kraft til for at Norge skal være 100 prosent frikoblet fra prisene i Europa, men kraftbalansen har likevel mye å si for prisene her hjemme.

Alle fornybarteknologier trengs, også vindkraft på land

Flertallet i energikommisjonen mener at Norge bør ha et mål om 40 TWh i ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft innen 2030. I tillegg vil kommisjonen ha et mål om 20 TWh i energieffektivisering. Norge klarer rett og slett ikke å få på plass nok energi uten at alle teknologier bidrar. For å gi et bilde på hvor viktig vindkraften er, så kan vi se på hva som er bygd de siste tre årene. Av 13 TWh har 10 kommet fra vindkraft.

Annonse
Annonse

Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Det er få nye vassdrag som kan bygges ut. Havvind kommer til å gi viktige bidrag til energiforsyningen i Norge, men ikke før utpå 2030-tallet. Atomkraft er heller ikke en aktuell løsning for Norge i dag, og om det skulle bli aksept for det så vil ikke produksjonen være i gang før lenge etter 2030.

Vindkraft er viktig for arbeidsplassene i industrien

Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge selges til industrien til lave priser på langsiktige kontrakter. Mange lokalsamfunn, hvor for eksempel Eramet, Hydro eller Alcoa er hjørnesteinsbedrifter, er avhengig av vindkraften for å være konkurransedyktig og ha trygge arbeidsplasser. I tillegg trengs rikelig med ren og rimelig energi for å etablere ny industri, som for eksempel produksjon av batterier eller hydrogen.

Med miljøkrav til vindkraften sikres verdifull natur

I likhet med motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon, så krever vindkraft arealer. Det kommer vi ikke unna, dessverre. Svaret er likevel ikke å si nei til all ny vindkraft. Løsningen er å stille miljøkrav til nye vindparker. I noen tilfeller kan det handle om gjenbruk av infrastruktur eller reversible naturinngrep i anleggsfasen. I andre tilfeller kan det være tiltak som holder arealbeslaget på et minimum eller som får opp fuglebestanden. Det kan også handle om helt andre tiltak. Hva som er de riktige tiltakene, må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Dersom planene ikke er miljømessig forsvarlige, så skal det ikke gis konsesjon.

Jeg kan også legge til at vind og vann er perfekt i tospann. Når det blåser sparer vi på vannet i magasinene og bruker vindkraft i stedet. Når det er lite vind, skrus produksjonen fra vannkraften opp og vannet som er spart tas i bruk. I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren. På denne tiden er det også minst tilsig av vann til magasinene på grunn av at nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et særlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 11 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrHvorvidt trafikken blomstrer eller ei, er avhengig av befolkningsutviklingen og næringsutviklingen. Hvis disse blomstrer, så vil også lokaltrafikken blomstre.
Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har i din kommentar tidlegare klip inn følgande: ""Ny E39 Ørskogfjellet- Vik fører til en innkorting av reisetiden mellom ...
Geir Ole Sætremyr 22 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har oversett det faktum at biltrafikken ikkje skal, eller kan blomstre.
Terje Sundsbø 22 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg har studert linken – den forteller at flere kjørefelt/nye veier raskt blir tatt i bruk, og dokumenterer at dette ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse