Over generasjoner har det vært mobilisering for å ha lover, regler og forskrifter, som ideelt sett skulle fungert som et sikkerhetsnett for folk flest i forhold til velferdsnormer.
Bakteppe for dette var at dette skulle være universelt og bære i seg håndfaste rettigheter. Å overlate dette til politikere og byråkrater, som lar seg farge av sine subjektive oppfatninger, har historisk vært en heller tvilsom affære. Universelle rettigheter har vært et viktig bidrag til at vanlig folk har sluppet å stå med lua i handa og bøyd nakke i hverdagen.
Mange av dagens politiske kamper, har sitt bakteppe i det å forsvare universelle rettighet, som strekker seg fra kampen for lokalsykehusene fram til retten til sykehjemsplass og et utall andre varianter sammen med disse. I dagens virkelighet har praktisk talt alle et forhold universelle rettigheter, selv om de er fremst i pannelappen. For noen en sikkerhet, for andre håravfall i suppen når budsjetter og planer skal tråkles sammen.
Rødt Kristiansund fikk ikke støtte for i Administrasjonsutvalget for at Kristiansund ikke skulle søke om å bli frikommune. Arbeiderpartiet fikk flertall for at søknaden eventuelt skal fremmes etter en gjennomgang av prosessen av politikere og berørte parter.
Fra Rødts side ønsker vi ikke å åpne for at universelle rettigheter skal kunne fravikes. Heller motsatt! Vi ser i vår kommune at de fleste områder sliter med å holde oppe nok ressurser til å holde hodet over vannet i forhold til rettigheter og faglig forsvarlig innsats mot brukere. Politisk skulle vi vært på offensiven for å forsvare og utvikle universelle rettigheter. Dette er en av våre viktigste oppgaver som politikere. Jeg bemerker, vi ser hvor langt det har gått når vi har senket forsvaret og logret med halen for politiske og administrative øvrigheter.
For det kommende bystyre vil dette bli en av mange viktige diskusjoner.
Rødt Kristiansund utfordrer de øvrige partiene å svare på ett spørsmål: Hvilke universelle rettigheter ønsker dere å parkere på veien til frikommune?
