Geir Strand skrev forleden en glimrende kommentar i Sunnmørsposten at: «i vårt fylke er det alltid noen sin tur». Dersom rettesnoren blir at alle vil ha og alle skal få, er det ikke rart om fylkets økonomi nærmest kollapser.
Medeierskap i 50–60 prosjekt og selskap skaper uhåndterlige utfordringer. Det krever store ressurser å holde oversikt over aktivitet og pengebruk i så mange selskap, og det skapes også andre problematiske forhold enn økonomi. Faren er stor for at det kan skapes bindinger til prosjekt slik at alternative løsninger utelukkes.
Det er lett å bruke penger – spesielt når det ikke er ens egne. Folk flest sjekker alternativ når det handles, og det gjelder alt fra matinnkjøp til store investeringer som bil og bolig. Slik må det også være når våre kommuner og fylket disponerer pengebruken. Røverhistorien om selskapet R8Me er godt kjent for de fleste, men nevnes her kun for å peke på hvor ille det kan gå.
Den nye posisjonen i fylket sliter med en bunnskrapt økonomi, og det strides om hvordan floken kan løses. At reduksjon i antall fylkeskommunale stillinger blir del av medisineringen er åpenbart, men omfang og hvilke stillinger som rammes vil politikerne vil overlate til administrasjonen. Posisjonen viser til rammebudsjettering, og blir møtt med skeptisk undring. Sannsynligheten for omfattende kutt i stillinger på fylkeshuset er imidlertid stor.
Blant de omtalte 50–60 selskapene der fylket og dels kommuner er medeier, finner vi Møreaksen AS. Fylket har tapt en aksjeandel på 1,5 million kroner, men har også bidratt til å hindre en uhildet utredning av en alternativ oversjøisk løsning som ble lansert ved årsskifte 2016/2017. Også kommuner med stor eierandel som Molde og Ålesund har tapt store beløp, men likevel fortsatt å bidra til aktivitet med mål: «ingen veg tilbake».
Stort bedre er det ikke for kommunene Ålesund og Sula når det gjelder det planlagte kloakkrenseanlegget på Kvasnes. De har klamret seg til kun et alternativ etter råd fra konsulentselskap som har gevinst av omfattende og kostbare prosjekt. Kostnadsmessige sammenligninger med nylig bygde anlegg landet rundt, viser at løsningen med en gedigen fjellhall og et ekstremt overføringsnett blir rådyrt.
Heldigvis medførte lokalvalget ny posisjon i begge kommuner. Derved kan vi håpe på løsning med langt bedre rensing, raskere bygging og lavere kommunale avgifter for innbyggerne. Nye EU-krav for rensing og de ekstreme kostnadene blir nok nådestøtet for Kvasnes-alternativet.
