I Nettavisen kunne vi for 14 dager siden lese hvordan utvekslingskablene til England og Tyskland har påvirket strømprisene i Norge.
Nå har vi i stor grad sluppet «billig» unna i strømpris-galoppen her i fylket, men denne analysen viser med all tydelighet at vi må være på vakt.
I flere tidligere leserinnlegg har vi i INP forsøkt å sette søkelys på hvordan Stortinget systematisk selger konkurransefortrinnet til industrien. De siste kablene har iht. til denne analysen steget med 25% etter at de ble tatt i bruk. Statskraft har tidligere antydet rundt 10% og har selvfølgelig gode argument for hvorfor de har bommet så grovt.
Men for all del jeg skjønner jo at skal man selge et produkt, eller en utbygging så svartmaler man det ikke.
Det er veldig lett å sitte sentralt i Oslo og selge ut konkurransefortrinnet til kraftkrevende industri, for det er ikke i Oslo at verdiskapningen skjer det er i distrikts Norge.
Hvorfor skal byråkratiet i Oslo seigpine distrikts Norge. Den verdiskapningen som i stor grad betaler lønna til byråkratene -de samme byråkratene som skal legge ned industrien og verdiskapningen, hvordan er det med konsekvenspolitikk.
Industri og Næringspartiet -INP har fra stiftelsen 29. februar 2020 vært tydelige på at vi skal si opp EØS avtalen for å ta tilbake råderetten over egne ressurser. Bærekraft, der vi produserer med så lite fotavtrykk som mulig, der vi resirkulerer metaller etc det er fornuftig. For noen år siden var jeg på flere konferanser det den kraftkrevende industrien også var representer. I disse seansene kom det helt tydelig frem at å produsere 1kg. Aluminium i Norge genererte ca 3,5 kg klimagasser, men verdens største produsent Kina slapp ut 7 ganger så mye i samme produksjon. I tiden med grønn omstillingen må jo dette være musikk i ørene.
Hvordan kan man da forsvare at man konsekvent selger ut konkurransefortrinnet til denne industrien i Norge? Hvordan kan man da aktivt sette dødsstøtet av noe som skal være med på å dra velferdssamfunnet vårt videre, -siden man skal avvikle olja?
Men nok er nok, vi må ta kontroll over egen økonomi, da må vi si opp EØS avtalen sette oss til forhandlingsbordet, finne fremtidsrettede planer som ikke ensrettet sikrer EU, men også Norge.
Hverken Industrien eller husholdningene tåler et byråkrati som hopper når EU sier hopp. 25% økning på strømmen det svir, både i husholdningene, men ikke minst i bedriftene, det går ut over marginene. fått dyrere strøm. Ikke minst det gir usikre arbeidsplasser, usikre skatteinntekter og tro det eller ei, usikre stillinger for byråkrater, etter at de har redusert førstelinje og servicetilbudet til deg og meg.
ET NEI TIL EU/EØS ER IKKE ET NEI TIL EUROPA.
Vi kan ikke sitte stille i båten å la EU med hjelp at et norsk byråkrati, utradere norsk industri ved at vi eksporterer konkurransefortrinnet vårt. Vi kan ikke sitte stille å la EU bestemme over våre naturressurser.
Vi fortjener ikke verdens beste land, om vi ikke evner å ta vare på det.
Gi oss i Møre og Romsdal INP tillit 8. september 2025, vi er klare.
