Sletting av studielån i de minst sentrale kommunene er både god distriktspolitikk og kompetansepolitikk.
Utspillet og forklaringene fra regjeringen skulle ikke være mulig å feiltolke: Opptjeningen gjennom 2025 vil gi 25.000 kroner i sletting av studiegjeld i 2026. Det har vært regjeringens budskap siden forslaget om fjerning av studiegjeld ble kunngjort, og det ble understreket i pressemeldingen. På tross av dette har Høyre vært høyt og lavt de siste døgnene med ei røverhistorie om at regjeringen villeder folk.
Det blir ikke sant om røverhistorien gjentas, og det var en fornøyelse å se hvordan Erna Solberg falt ned som en skinnfell i møte med statsminister Jonas Gahr Støre da han la det skriftlige beviset på bordet i «Dagsnytt 18» onsdag kveld.
Det er lett å forstå hvorfor Høyre for alt i verden ikke vil snakke om de politiske forskjellene, men spiller opp til en tåpelig debatt basert på usannheter. Høyre vil åpenbart ikke prate om hva de selv vil gjøre for å sikre kompetanse og arbeidskraft i hele Norge. Dersom de får flertall for et regjeringsskifte i 2025, vil ikke ordningen tilføres penger i 2026. Da kommer det ingen slik ordning og som sist vi hadde høyreregjering kommer nok ingen andre løsninger heller for å styrke tilgangen på kompetanse i distriktene. Det vil være et tap for Norge. Høyere utdanning er i stor grad lokalisert i de største byene våre. Dette påvirker bosettingsmønsteret over tid, og vi har behov for politikk som bidrar til ei balansert utvikling. Vår velferd og velstand er avhengig av at vi er i stand til å utnytte de store naturressursene våre bærekraftig. Det betinger bosetting og tilgang på kompetanse over hele landet.
Gjennom ordningen vil alle yrkesaktive som bor i en av de 189 kommunene i senstralitetssone 5 og 6 i minst et år, få slettet 25 000 kroner av utdanningsgjelden i året fra januar 2026, frem til gjelden er nedbetalt. Vi vet at bedrifter og virksomheter i distriktene har særlige utfordringer med å rekruttere personer med nok kompetanse. Det påvirker næringslivet og muligheten det offentlige har for å levere gode velferdstjenester over hele landet. Samtidig vet vi at tiltak som retter seg mot pengeboka til folk funker.
For distriktskommuner på sentralitetsnivå 5 og 6 var befolkningsveksten i 2023 på 0,9 prosent. Dette er den høyeste veksten noen gang registrert siden starten av oversikten vi bruker fra 1966.
De to siste årene har folketallet i distriktene økt med til sammen 1,5 prosent. Det er et resultat av en villet politikk. Vi sa vi skulle gjøre det, vi gjør det vi sa, og politikken virker!
