Det er ikke bare å bygge nye veier som er kostbart - de koster å drifte også. Spesielt undersjøiske tunneler og store bruer er de største kostnadsdriverne på lang sikt.

Det er vanskelig å finne noen gode tall for drift, vedlikehold og rehabilitering – og tallene spriker veldig. Men i forbindelse med behandlingen av Nordøyvegen fikk fylkespolitikerene seg forelagt et hederlig forsøk på å beregne dette. Dette vart utført av Statens Vegvesen Region Midt (SVVRM) i 2014 - og oppjustert en del i 2016.

Med å bruke tallene som ble fremlagt i sakspapirene for Nordøyvegen til Fylkestinget, har vi brukt disse offentlige tallene som grunnlag for å sammenligne Romsdalsaksen og Møreaksen for strekningen Dragsundet–Molde.

Om en legger denne informasjonen til grunn, vil Møreaksen med K3-alternativet kreve nesten 200 mill. pr. år i drift, vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader. Tallmaterialet er fra 2016, kravet til standard på E39 er en del høyere enn til Nordøyvegen, og erfaringstall på store bruer er henta fra bruer med 2 felt + g/s. Tautratunnelen og Julsundbrua har som kjent 4 felt.

På grunn av at E39 får en høyere vegstandard enn Nordøyvegen, vil kostnadene for drift, vedlikehold og rehabilitering bli vesentlig høyere. Vi har valgt å legge denne på 20% i regnestykket, men tror at forskjellen vil bli høyere.

Med kostnader for Nordøyvegen + 20% for høyere standard vil man med Møreaksen få en årlig kostnad på ca 232 mill. Det betyr at det tar litt over 4 år før 1 mrd. passeres.

Om en anvender samme metode på Romsdalsaksen, blir resultatet nesten 40 mill pr. år. Brutypene er
derimot 2 felt + g/s veg.

Med kostnader for Nordøyvegen + 20% vil man med Romsdalsaksen få en årlig kostnad på ca 47 mill. Det betyr at det tar ca. 21 år før 1 mrd. passeres.

Differansen mellom RA/MA utgjør hele kr. 506.000,- pr dag. Se forøvrig tabell nedenfor og mer info på www.romsdalsaksen.no.

Romsdalsaksen AS, 06. mars 2018