Jannicke Kaardahl (48) realiserte kollektivdrømmen. – Kan hjelpe mot stress, sier professor i helsepsykologi.

Jannicke Kaardahl (48) drømte i mange år om å bo i et kollektiv med folk i ulike aldre. Omsider fant hun et passende hus – og i fjor høst ble drømmen virkelighet.

– Nå bor vi fire stykker her, og enda har vi plass til tre til, forteller hun om generasjonskollektivet i Horten.

Per i dag består kollektivet av beboere mellom 8 og 56 år: Gro Amalie (8), Jannicke (48), Ida (56) og Volkmar (56) – i tillegg til tre høner, to kaniner og 20.000 bier.

Jannicke bodde også i kollektiv som ung student og i perioder da hun var i 30-årene. Hun synes hun ser en tendens til at flere voksne får øynene opp for å bo sammen med andre.

– Det er ikke nødvendigvis økonomien som er styrende. Vi velger det ut fra litt andre motiver, sier hun. – Vi er som en alternativ familie!

Sosial støtte i tunge tider

Jannicke forteller at det er fire hovedgrunner til at kollektivtilværelsen er forlokkende for henne:

– Det ene er jo økonomien, medgir hun, – Vi bor billigere enn om vi hadde hatt hver vår leilighet. Det frigjør midler så vi kan ta andre valg. Noen jobber kanskje ikke fulltid, men vier heller tid til noe man har drømt om – for eksempel å bli yogalærer, skrive en bok eller bare ta livet mer med ro.

Den andre årsaken er det sosiale:

– Jeg synes det er veldig godt at det er noen i huset, sier Jannicke. – Etter at datteren min har lagt seg, kan man ta en prat med noen over en tekopp på kjøkkenet. Om jeg har lyst til å gå på kino, er det noen i huset som kan passe på datteren min. Vi hjelper hverandre på den måten.

Den tredje grunnen er det bærekraftige ved å bo i kollektiv: Å dele bolig er godt for klimaet, og i generasjonskollektivet legger de en ekstra innsats i søppelsortering, kompostering og dyrking av egne grønnsaker.

– I koronatiden har vi også støttet hverandre på et annet vis enn å sortere plastikk, sier Jannicke. Med dette peiler hun seg inn på den fjerde grunnen: Den psykiske helsegevinsten ved å bo sammen med andre.

– Vi står sammen og kan hjelpe hverandre. Hvis en av oss har det trøblete, så har man fellesskapet å støtte seg til.

Helsefremmende samboerskap

Professor i helsefremming og helsepsykologi, May Aasebø Hauken ved Universitetet i Bergen, har forsket på sosial støtte i krisetider. Hun tror man kan finne god sosial støtte i et kollektiv.

– Moderne mennesker er blitt så veldig individualistiske. Nå ser det ut til at vi kanskje nærmer oss en trend hvor flere ser betydningen av å bo sammen, sier Hauken. – Vi mennesker er sosiale vesener og er ikke laget for å bare pusle rundt helt alene!

Ifølge Hauken viser forskning at sosial støtte reduserer stress, angst, depresjon og isolasjon, og fremmer velvære og livskvalitet.

– Sosial støtte er kjempeviktig for vår psykiske og fysiske helse. Uansett hva slags situasjon vi befinner oss i, er støtte fra folk rundt oss et helt grunnleggende behov, forteller Hauken. – Ved å bo i kollektiv får man gjensidig hjelp til praktiske oppgaver, men kollektivet stimulerer også «friminutter» ved at man finner på kjekke ting sammen. Bor man sammen med andre, utveksler man dessuten informasjon og kunnskap, som også er en type sosial støtte.

I tillegg nevner hun den økonomiske delingen som et viktig og støttende aspekt ved kollektivtilværelsen.

Dårlig kommunikasjon kan så splid

May Aasebø Hauken forklarer at sosial støtte gir en følelse av forutsigbarhet, trygghet, tilhørighet og av å bety noe.

– Dessuten kan den være en buffer for stress. Med folk rundt oss tåler vi bedre ting som skjer i livet, tilføyer hun.

Likevel påpeker psykologiprofessoren at ikke all støtte er god støtte:

– Vi mennesker er jo forskjellige, med ulike behov, sier Hauken. – Dårlig kommunikasjon og konflikt rundt rot, mat, støy og oppvask kan så splid i kollektivet.

Hauken mener det er viktig å lage gode regler, rammer og rutiner så tidlig som mulig for å få kollektivet til å fungere godt.

– Ha jevnlige prater for å finne ut hvordan man skal løse praktisk logistikk, og avklar regler rundt festing og renhold, råder hun. – Klarer man å bli enige om sånne ting på forhånd, kan man unngå en god del frustrasjoner.

Trener opp toleransen

I generasjonskollektivet i Horten flytter beboerne inn med en intensjon om å bli boende mer eller mindre permanent. For å få kollektivet til å fungere må alle ta ansvar og bidra.

– I bånn har vi formelle kontrakter – standardkontrakter fra Leieboerforeningen, så det juridiske er i orden, forteller Jannicke. – Vi ønsker ikke regler som står i glass og ramme, men vi har noen avtaler om hvordan ting gjøres. Kjøkkenrenhold og oppvask tar man kanskje i ulik rekkefølge og på ulikt vis om man er en student på 20 eller en pensjonist på 70. For meg betyr det mye om jeg kan slippe å rydde kjøkkenet før jeg lager middag.

Kollektivbeboerne har fordelt ansvarsområder mellom seg. Det må til når man i tillegg til vanlig husarbeid, har husdyr, kompostering og grønnsaksdyrking å ta seg av.

– Tydelige ansvarsområder gjør at vi enkelt kan løse konflikter dersom de skulle oppstå, sier Jannicke. – Ida har sitt område; hun tar seg av kompostering og søppelhåndtering, mens jeg har ansvaret for hagen, kjøkkenhagen og grønnsakene vi dyrker, forklarer Jannicke. – Det betyr ikke at jeg skal gjøre alt i hagen, men jeg holder oversikten og skaffer det vi trenger. Så sørger jeg for at de andre gjør det de skal gjøre i den sammenheng.

Beboerne i kollektivet bruker mye tid sammen: De har fast middagstid og to fellesmøter i uka.

– Under møtene trener vi også på å løse uenigheter. Vi øver oss på å si ifra tidlig når vi synes noe er vanskelig, i stedet for å vente til frustrasjonen bygger seg opp og eksploderer. Det kan være utfordrende å si ifra tydelig, sier Jannicke.

Beboerne er opptatte av konsensus – å komme til enighet uten at noen skal bli stemt bort.

– «Toleransegrense» er et viktig begrep for oss, sier Jannicke. – Vi går aktivt inn for å trene opp fleksibilitetsmuskelen når det gjelder å tilpasse oss hverandre: «Det er ikke så farlig, dette kan jeg leve med.»

Søker flere samboere

Det er god plass i generasjonskollektivet, med hus på 230 kvadratmeter og romslig hage på ett mål. Nå håper gjengen å utvide kollektivet med et par-tre beboere til.

– De aller fleste som tar kontakt, er i midten av 50-åra, så nå er vi på leting etter ungt blod med en annen energi! sier Jannicke.

Likevel er det ikke hvem som helst som får innpass i huset i Horten.

– At beboerne har nok tid til kollektivet, er en av suksessfaktorene hos oss, forteller Jannicke. – Det er litt motstrøms til samfunnet ellers, hvor alt skal gå så fort og folk har det travelt.

Kjøreregler i kollektiv

For å hindre konflikt, diskusjoner og usikkerhet i kollektivet, er det ifølge Leieboerforeningen (LBF) viktig å ha klare regler som regulerer forholdet mellom beboerne.

– Dette gjelder særlig rengjøring, brukstid på kjøkken og bad, og dersom bare én av beboerne som står som leier på kontrakten, sier Tom Risa, fast advokat i LBF. – Særlig regler rundt oppsigelse og utflytting, i tillegg til sanksjoner ved manglende husleiebetaling, bør være tydelig avklart.

Flere som danner kollektiv, er ikke så nøye med å lage seg rammebetingelser fordi de er venner fra før av, og dermed ser for seg at samboerskapet vil gå smertefritt for seg.

– Det å være venner er noe helt annet enn det å bo sammen. Det er først når man skal leve i fellesskap, at man blir kjent med alle sidene ved en person, poengterer Risa. – Mange vennskap har gått i oppløsning etter et forsøk på å bo i kollektiv sammen, mens andre har blitt sterkere av det. Tenk nøye igjennom om det er riktig for akkurat dere å bo sammen! oppfordrer han.

Mange flytter også inn i et kollektiv der man ikke kjenner noen fra før av.

– Dette bidrar til nye vennskap, men også nye utfordringer da man kommer svært tett på mange nye mennesker fra første stund, sier Risa.

Han mener det er fordelaktig å treffes på forhånd og se om man går godt overens.

Tre måter å organisere kollektivet på

Ifølge Leieboerforeningen er det tre måter å organisere kollektivet på overfor utleier:

• Én av beboerne står som leier på kontrakten
  Her inngår utleier en kontrakt med kun én av leietakerne, som videre fremleier deler av leiligheten til de andre. Denne ene er da utad ansvarlig for alt som har med leieforholdet å gjøre. Derfor er det viktig å inngå en signert underavtale mellom den ansvarlige og alle de andre som bor der, for å regulere forhold som oppsigelse og sanksjoner ved manglende husleiebetaling. .
• Hver enkelt beboer har sin egen kontrakt
  Her har den enkelte et eget leieforhold overfor utleier, og er kun ansvarlig for seg selv og egne betalinger og handlinger. Oppsigelse er regulert i kontrakten, og hvis en i kollektivet ikke betaler leien, går ikke dette utover de andre med mindre dette blir uttrykkelig avtalt med utleier.
• Alle beboerne er til enhver tid solidarisk ansvarlige
  Alle er ansvarlige for alt overfor utleieren, slik at én av beboerne slipper å sitte med det fulle ansvaret. Dersom én i kollektivet blir krevd for noe, kan vedkommende kreve utlegget tilbakebetalt fra de andre.

Kilde: Leieboerforeningen

(©NTB)