Visste du at du ikke bør spikke nederst på juletreet? Eller at det kan være lurt å gi treet hodepinetabletter?

A for allergi

Astma- og allergiforbundet anbefaler at du spyler juletreet for å fjerne gammelt pollen, muggsoppsporer og annet snusk. La det deretter tørke i garasjen eller boden før du tar det inn i stua. Noen reagerer mindre på edelgran enn på vanlig gran eller furu, men om du reagerer selv etter skylling av treet, bør du vurdere å kjøpe et kunstig tre.

B for bark

Ikke spikk bort barken for å få plass til treet i en for liten fot, juletreet suger nemlig vann mellom barken og veden. Ta derfor heller med deg foten på juletrehandel, og finn et passende tre.

C for celsius

Å bringe juletreet rett fra minusgrader og inn på stua, vil føre til mer dryssing. Sett treet i en bøtte med vann ute, i garasjen eller boden så det kan akklimatiseres, og fjern strømpa i samme slengen.

D for dryssing

Hvis du vil redusere faren for dryssing, bør du sage av en ca. 2–3 cm tykk skive når du tar inn treet. Der har nemlig alle porene blitt tette av harpiks, så treet har vanskelig for å ta til seg vann. Sett treet i en juletrefot med rikelig med vann innen få minutter. Særlig de første dagene er treet veldig tørst.

E for edelgran

Edelgrana har de siste årene gått forbi den vanlige grana som nordmenns favorittjuletre. Den har myke, brede nåler som har bedre feste enn på vanlig gran, og holder derfor lenger på nålene.

F for flagg

Juletreet kom til Norge på 1800-tallet, og ble mer populært under det nasjonale gjennombruddet. Fram mot unionsoppløsningen ble det mer og mer vanlig å feste flagg på juletreet, og både norske flagg og «sildesalaten» ble brukt. Det hender at man ser lenker med mange ulike flagg, noe som kan symbolisere omtanke for mennesker fra alle nasjoner.

G for glanspapir

Allerede på 1870-tallet kunne man kjøpe glanspapir i Norge. Man kunne pynte treet med flettede kurver og lenker av glanspapirringer, eller med engle- eller nissefigurer i glanspapir.

H for hodepinetablett

Acetylsalisylsyren kan hjelpe juletreet ditt med å suge opp vann over lengre tid, på samme måte som næringen man ofte får med om man kjøper blomster. Her i Norge finnes acetylsalisylsyre i hodepinetabletter som for eksempel Aspirin, Dispril og Globoid, og noen anbefaler at du knuser et par tabletter og har det i vannet til juletreet den dagen du tar det inn.

I for insekter

Grovt regnet bor det rundt 20.000 småkryp, av mer enn 100 forskjellige arter, i juletreet ditt. De fleste er heldigvis mikroskopiske, og alle er ufarlige. Både for deg, potteplantene dine og treverket i huset. De fleste av disse dør rimelig fort hvis de våkner fra vinterdvalen, siden inneklimaet er lite ideelt.

J for juletrefest

Da juletreet kom til Norge, mente mange at dette var en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Tradisjonen med juletrefest ble etablert først og fremst av lærere og prester, og juletrefester arrangert på skolene gjorde at juletrærne også ble kjent i bygdene. I Christiania ble det første juletreet registrert i 1822, og Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester med juletre allerede i 1840-årene.

K for kunstig

Hvis du investerer i et kunstig juletre, slipper du å tenke på dryssing, insekter og at treet visner, og kan bruke det samme treet igjen hvert eneste år. I et miljøperspektiv bør du unngå trær laget av PVC, og du bør kjøpe et tre du kommer til å bruke i mange år.

L for levende lys

Norsk brannvernforening fraråder sterkt å bruke levende lys på juletreet. Barnåler tar lett fyr, og brenner ekstremt godt. På bokstaven P får du vite hvorfor dette ikke (!) betyr at juletreet er bra opptenningsved.

M for mange

Det selges mange typer juletrær i Norge. De fleste bruker gran, og da enten vanlig gran, fjelledelgran, nordmannsedelgran, serbergran eller engelmannsgran. Langt færre bruker furu, selv om furua holder atskillig bedre på nålene enn grana gjør.

N for nordmannsedelgran

Foretrekker du et ekte juletre som ikke lukter så sterkt, kan du gå for en nordmannsedelgran. Denne holder også godt på nålene sine.

O for ovn

Unngå å plassere treet nær ovner eller andre varmekilder, da det kan tørke ut og miste nålene raskere. Det kan også øke brannfaren.

P for peis

Og når vi først er inne på varmekilder – ikke brenn juletreet i peisen eller vedovnen! Barnålene skaper en veldig stor varmeutvikling, som i verste fall kan føre til pipebrann, og nålene kan også avgi giftige gasser når de brenner. Heldigvis samler mange kommuner inn trærne og destruerer dem for deg, og det er anbefalt å benytte seg av dette.

Q for quiz

Husker du hvorfor du ikke skal spikke treet smalere for å få det inn i juletrefoten?

R for rosiner

Den første pynten man hang på juletreet, var spiselig! I gamle dager brukte man for eksempel rosiner på en tråd, og kunne også henge kaker, epler, søtsaker, appelsiner og nøtter på treet, gjerne i kurver. På trettendedag jul fikk barna høste pynten fra gavetreet.

S for stjerne

Før var det vanligst å ha en engel i toppen av treet, men man kunne også sette et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Senere har de fleste gått over til å sette en stjerne i toppen, da denne representerer Betlehemsstjernen.

T for Tyskland

Tradisjonen med å ta inn trær og pynte dem til jul, stammer fra Tyskland. Allerede på 1500-tallet pyntet man festlokaler med trær i Tyskland og Sveits. Tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk tok med seg tradisjonen videre ut i Europa på 1800-tallet.

U for under

I gamle dager kunne gavene gjerne henges på treet, innpakket eller uinnpakket. De kunne også stå på et bord ved siden av treet, men etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet. Kanskje har vi litt flere og tyngre gaver i dag?

V for varmtvann

Noen mener man bør sette treet rett i vann med en temperatur på 60–70 grader etter at man har saget av de nederste centimeterne og det skal inn i stua. Varmtvannet løser opp harpiksen i stammen, og skal gjøre det lettere for treet å drikke mye vann.

W for white christmas

På tidlig 1900-tall var det populært med hvite juletrær. Man brukte for eksempel gipspulver, vatt og alun for å gi inntrykk av at det var snø på trærne. Fattigmannsvarianten var å male trærne med hjemmelaget melklister.

X for x antall grader

For at treet skal holde seg friskt og grønt så lenge som mulig, bør du helst ikke ha det varmere enn 20–22 grader inne. Og igjen: Ikke glem å la treet venne seg til varmen.

Y for yrkesvei

Vi planter for lite juletrær i Norge, og importerer derfor en del trær fra Danmark hver jul. Juletreproduksjonen er generelt ganske lønnsomt, og en del produsenter mener det bør være mulig å øke eksporten av juletrær. Kanskje er det dette yrket du skal satse på?

Z for zink

Et gammelt kjerringråd sier at du kan legge rustne spiker i juletrefoten for å tilføre treet litt ekstra jern og zink. Hvor effektivt dette faktisk er, er dog uvisst.

Æ for ærefullt

Hvert år siden 1947 har Oslo hatt det ærefulle oppdraget å gi et juletre i gave til London, som tennes på Trafalgar Square den første torsdagen i desember. Treet gis som et takk for hjelpen under annen verdenskrig, og blir stående til 6. januar.

Ø for øl

Andre råd for å gjøre overgangen til stua enklere for treet, er rett og slett å la det få smake på juleølet. Noen mener nemlig ølet gir treet god næring de første dagene inne i varmen, og da gjerne i kombinasjon med et par acetylsalisylsyreholdige hodepinetabletter.

Å for åtte

Det tar mellom åtte og tolv år å dyrke fram et normalt juletre. Tidligere var lengden på juletrærne gjerne 2 til 2,3 meter, mens de fleste i dag er 1,8 til 2 meter høye.

Kilder: Norsk juletre, Plantasjen, Mester Grønn, forskning.no, Sintef, LHL, NRK, stille-julenatt.org, Gammeldags jul, gamletrehus.no

Krav til kvaliteten

• Treet bør ha en jevn og fin farge.
• Nålene bør sitte tett og gjøre greinene fyldige.
• Det bør være et naturlig forhold mellom bredde og høyde.
• Treet bør være symmetrisk, med både en jevn og rund omkrets, og en jevn avsmalning mot toppen.
• Stammen skal være rett.
• Greinene bør være jevnt fordelte så treet oppleves tett og fyldig. Det skal ikke være noen knekte eller døde greiner.
• Det skal bare være ett toppskudd.

Kilde: Norsk juletre

Plantasjens juletrevett-regler:

• Spør når treet er felt: For at juletreet skal stå lengst mulig uten å drysse, bør det være felt tidligst i midten av november. Spør når treet er felt når du handler.
• Dra fingrene gjennom barnålene: Hvis barnålene faller lett av når du drar fingrene gjennom greinene, er det et dårlig tegn. Bruk tid på å finne et tre hvor barnålene sitter godt fast.
• Sjekk barnålene ved stammen: Selv om juletreet ser bra ut ved første øyekast, bør du alltid sjekke om barnålene innerst ved stammen er friske og fine.
• Ikke gi juletreet varmesjokk: Treet har det best om det får akklimatisere seg i et mellomkaldt rom før du tar det inn i stuen. Husk også å fjerne nettingstrømpen når du setter juletreet til akklimatisering.
• Hold treet unna varmekilder: Pass på at du ikke plasserer juletreet i umiddelbar nærhet av en varmekilde, som for eksempel en varmeovn eller en peis, da kan det drysse raskere.
• Finn et tre som passer juletrefoten: Trær suger vann mellom barken og veden, og denne sugeevnen svekkes om man spikker i stammen. Ta derfor med juletrefoten når du skal kjøpe juletre.
• Vann juletreet rikelig og ofte: Et bartre fordamper fuktighet gjennom barnålene, og får de ikke fuktigheten de trenger, ligger de på gulvet før man vet ordet av det. For å gi treet ditt ekstra god sugeevne er et godt tips å skjære av en 2–3 cm skive nederst på stammen.
• Gi ekstra vann til den norske julegrana: Den mest populære juletresorten her til lands er den norske julegrana. Dette er også det mest ømfintlige treet med tanke på uttørking. Gi derfor nok vann.
• Unngå for kaldt vann: Enten du velger julegran eller edelgran, setter treet størst pris på lunkent vann.

Kilde: Plantasjen