Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Tema
NTB
21 juni 2019 13:00
Del på Facebook
HUS PÅ HJUL: Tone Wasbak Melbye (41) har egenhendig bygget et minihus på tilhenger, i materialer som sedertre og gyllenlær. FOTO: Tone Wasbak Melbye / Privat
HUS PÅ HJUL: Tone Wasbak Melbye (41) har egenhendig bygget et minihus på tilhenger, i materialer som sedertre og gyllenlær. FOTO: Tone Wasbak Melbye / Privat

Kan mindre plass gi større frihet? Mange har fått øynene opp for et bærekraftig liv i minihus.

Minihus, mikrohus, trekkehus og smarthus – de små, klimavennlige og flyttbare husene har mange kallenavn. Til felles har de at de, løst definert, er på under 46 kvadratmeter.

Høres det trangt ut? Det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan du utformer arealet. Et minihus kan tilpasses den enkeltes behov, og mange lar seg lokke av den enkle levemåten der man gir avkall på det som ikke er nødvendig av materielle gjenstander.

Forfatter Tone Wasbak Melbye (41) slet med luftveisplager i mange år. Et egenhendig bygget minihus i sedertre ble løsningen for henne.

– Huset mitt er bygget rundt luft, i levende trevirke uten plast og linoleum, sier hun.

Melbye hadde lenge vært på søken etter en alternativ boform. Hun vurderte både campingvogn og -bil før valget falt på et minihus på hjul. Huset hennes er imidlertid unikt på flere måter enn bare ved å være lite og flyttbart.

– De standardiserte minihusene som er å få tak i, har løsninger som ikke fungerer for meg. Ved å bygge selv har jeg tilpasset huset til mine behov og min livsførsel. Luftveisplagene er blitt mye bedre etter at jeg flyttet inn i huset.

Inspirert av sigøynervogner

I april 2018 gikk Melbye i gang med byggeprosjektet. Mye av grunnkunnskapen har hun etter faren, som var utdannet snekker. Å bygge en husvogn tilpasset Melbyes ønske om en nomadisk tilværelse, krevde likevel grundig research.

– Jeg ville bygge en husvogn inspirert av sigøynervogner, med en konstruksjon som tåler å reise lange distanser over tid.

Ved å lete i gamle arkiver leste Melbye seg opp på både husbåtbygging og japanske byggeteknikker. – Dessuten brukte jeg mye tid på å finne materialer som er lette, men samtidig sterke, tilføyer hun.

Huset sto ferdig i oktober 2018. Siden den gang har Melbye vært på tur med «sneglehuset sitt», som hun selv kaller det. Minihuset har rullet fra Bergen, gjennom Sverige og Danmark, ned til Tyskland og Nederland, og har tatt ferge over til England, hvor det står i skrivende stund.

Bærekraftig bolig

Forskning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) viser at mer enn 60 prosent av klimagassutslippene på kloden kommer fra husholdninger. Minihusene etterlater seg et mindre klimaavtrykk, siden det trengs færre byggematerialer og både oppvarmingsbehovet og vannforbruket går ned.

Aktiviteten i nettforumet «Mikrohusprat» samt i Facebook-grupper som «Mikrohus Norge» viser at mange er nysgjerrige på den fleksible boformen som også er forenelig med å leve mer miljøvennlig. Sistnevnte gruppe har over 1500 medlemmer. Gruppeadministrator Bjørn-Tore Kieding (49) planlegger å starte en interesseorganisasjon for minihuseiere.

– Tanken er at organisasjonen skal jobbe for å skape infrastruktur for minihus og jobbe mot politikerne og eiendomsforvaltningen, forklarer han.

Kieding mener individualiteten ved husene – det at man selv kan bestemme utforming og design – er en svært interessevekkende faktor for folk, i tillegg til at boformen er både økonomisk og klimavennlig.

Det finnes mange løsninger for minihusene. Mens noen fører opp et minihus som anneks i hagen, bruker andre det som permanent bosted. Noen er regulert som feriebosteder, mens andre står på hjul. Husene kan være selvbygde eller kjøpt ferdigbygde. I Trøndelag kan du til og med vie et helt skoleår til å bygge et minihus, komplett fra tilhenger til tak. 

Bygger hus på skolen

Fosen folkehøgskole i Rissa er den første skolen i landet som tilbyr en egen minihuslinje. Inspektør og initiativtaker Kenneth Bjørkli forteller om stor interesse for de 12 studieplassene. Hva er det med minihusene som er så tiltrekkende?

– Elevene ved skolen er i en fase i livet hvor de er på søken etter hva som er viktig for dem. Mange liker tanken på å leve enkelt i et lite hus. Det gir fastere rammer for tilværelsen, sier Bjørkli.

Å slippe unna boliglån er en økonomisk gevinst som frister flere av elevene til å flytte i minihus. I tillegg til at husene blir regnet for å være mer klimavennlige enn vanlige hus, forteller Bjørkli at det har en filosofisk dimensjon å velge å bo såpass enkelt.

– Vi lever i en verden hvor valgmulighetene er så mange av de rett og slett blir begrensende. Du kan velge mellom 15 ulike typer dopapir på butikken. Frihet innenfor rammer gir, for noen, enda mer frihet. Når du har begrenset med plass, får du et mer bevisst forhold til materielle ting.

For tiden bygger Bjørkli selv på et eget hus i laftet tømmer fra nærområdet sitt. Målet er å flytte inn i huset når det er ferdigstilt.

Regelverk til besvær

Boarealet kan by på utfordringer for noen, men for Tone Wasbak Melbye har det vært frigjørende å bo trangere.

– Jeg er mer fysisk aktiv enn før, for eksempel klatrer jeg opp på taket for å se til at alt er i orden. Dessuten er jeg mer sosial enn på mange år, forteller hun. På reisen parkerer hun huset på campingplasser, i økolandsbyer og på gårdstunet til folk hun treffer.

– De største utfordringene jeg møter på, handler om planregulering og privatisering rundt omkring, sier Melbye og sikter til at det ikke er tillatt å parkere hvor som helst i Europa.

Mikrohus på hjul går under bestemmelser for campingvogn, og plassering på privat tomt er derfor ikke søknadspliktig. Utover dette kreves avtale med grunneier. Her i Norge anbefales det å sjekke med kommunen på forhånd om man er i tvil. Regelverket tolkes iblant ulikt i forskjellige kommuner, ettersom mikrohus fremdeles er en relativt nytt boform.

I sommer ruller Melbye og «sneglehuset» videre til Frankrike. – Mer enn det har jeg ikke planlagt, forteller Melbye, – men jeg ser ikke for meg å bo på en annen måte noen gang.

Tiny house-bevegelsen

  • Tiny house-bevegelsen vokste fram i USA på 1990-tallet og fikk et oppsving etter finanskrisen i 2008.
  • Bevegelsen dyrker en enkel bostandard i minihus, gjerne selvbygde hus av resirkulert materiale med fantasifull utforming. Husene er som regel flyttbare.
  • Minihusene er et svar på boligmangel og økonomisk krise, men også et uttrykk for at man ønsker et enklere liv med færre ting og mer sjelelig ro.
  • Minihusene blir regnet for å være mer klimavennlige enn vanlige hus.

Kilde: thetinylife.com

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse