Fra leilighet til enebolig

Annonse

Detaljer

Tema

NTB

14 februar 2020 13:00

Del på Facebook

PLASS: I eneboligen har Mihrican Uysal og familien fått god plass til mange bilder på veggen og en ekstra stor sofa. Bordet er fra Snowdrops Copenhagen og er laget av gamle materialer, mens det tyrkiske teppet er kjøpt brukt. FOTO: Vidar Ruud / NTB

I Møre og Romsdal bor 61,7 prosent av husholdningene i enebolig. Å flytte fra leilighet til eget hus ga Mihrican Uysal både mer plass til familien og rom for interiørinteressen.

– Vi skulle egentlig ikke pusse opp så mye. Men så måtte vi rive en liten vegg mellom kjøkkenet og stua for å få større plass til spisebord. Og da måtte vi gjøre noe med gulvet, siden det ble merker i parketten der veggen hadde vært. Og så tok det ene prosjektet det andre. Så det gikk fra riving av den ene veggen til oppussing av hele stua, forteller Mihrican Uysal.

For to år siden bodde hun og mannen i en leilighet i Oslo. Men da datteren ble født, gjorde de som mange andre barnefamilier og flyttet ut av bykjernen til fordel for en enebolig i et villastrøk i Lørenskog.

Selv om tendensen i hele Norge går i retning av mer sentralisering, velger mange å flytte ut av byen når de får barn. I Norge som helhet bor 49,4 prosent av husholdningene i enebolig. Statistisk sentralbyrås (SSB) tall for boligtyper i fylkene (gammel fylkesinndeling) viser at Aust-Agder er fylket der den største andelen av husholdningene bor i enebolig (72,5 prosent), mens Oslo ligger lavest (8,2 prosent).

– Barnefamiliene flytter gjerne utenfor bygrensen for å få mer plass og litt mer landlige omgivelser, forteller Even Høydahl i SSB. I Oslo forsvinner nesten halvparten av barnefamiliene ut av indre by innen barna når skolealder. Den samme tendensen ser man også i andre store byer, som blant annet Bergen.

– Vi ønsket oss mer plass, og man får mye mer for pengene utenfor byen. Dessuten ønsket vi oss hage, forteller Mihrican.

Bodde seg inn

Da drømmehuset dukket opp, ble kjøpsavgjørelsen tatt på noen dager. Interiøret har Mihrican hatt bedre tid på.

– Vi flyttet inn med de møblene vi allerede hadde, og har heller byttet ut etter hvert, forteller hun.

Mihrican er godt over gjennomsnittlig interessert i interiør. Hun tar stadig på seg oppdrag som interiørkonsulent for familie og venner, og deler bilder fra sitt eget hjem på Instagram-kontoen @mihrishome.

Siden familien flyttet har hun hatt mammaperm, og dermed god tid til å gjøre små og store endringer i interiøret.

– Her skal vi bo lenge, så jeg har følt meg fri til å velge det jeg liker framfor å bruke løsninger som gjør boligen lett å selge, sier hun.

Siden gulvet uansett måtte gjøres noe med, valgte familien å slipe parketten og male den hvit. Stueveggen har hun malt i den mørke gråtonen Elegant fra Jotun. Peisen ble også byttet ut.

– Peisen som sto her tidligere var veldig stor, så vi byttet den ut med en mindre og la fliser på veggen bak, forteller hun.

Flisene er det i leiligheten hun har lagt mest penger ned i.

– Vi har brukt håndlagde marokkanske fliser – hver flis kappes for hånd med hammer og meisel, noe som gir naturlige ujevnheter i overflaten, forteller hun.

Teppekupp på Finn.no

Mange av møblene og pyntegjenstandene er kjøpt på Finn.no eller loppemarked. Det store gulvteppet i stua viste seg å være et aldri så lite kupp.

– Jeg kjøpte det billig på Finn.no. Foreldrene mine er fra Tyrkia, og da de fikk se teppet, kunne de fortelle at det var av et anerkjent tyrkisk merke. Selgeren visste nok ikke hvor god kvalitet det hadde, forteller hun.

Et annet Finn.no-kjøp hun er fornøyd med, er to 90 år gamle lenestoler i skinn.

– Fjærene i setet hadde løsnet, men jeg lette fram en instruksjonsvideo på YouTube og fikset dem selv, forteller hun.

Stuebordet er av merket Snowdrops Copenhagen og er laget av treverk fra en 150 år gammel kinesisk fiskebåt.

– Det er utrolig barnevennlig, det gjør ingenting om det blir litt flekker og søl – de gjør bare bordet finere, sier hun.

Pynteting på rullering

På hyller på kjøkkenet og i stua har Mihrican mange pyntegjenstander, som byttes ut fra tid til annen.

– Jeg er på loppemarked minst en gang i uka, og gir ting jeg ikke bruker lenger tilbake til loppemarked eller Fretex, sier hun.

Etter at familien flyttet i enebolig, har Mihrican også fått dilla på planter, og har en rekke grønne planter stående både i hyller og på gulvet.

– Nå i de mørkeste vintermånedene har jeg hatt vekstlys for at de skal holde seg fine, forteller hun.

Bildeveggen i stua har vært husets kanskje mest frustrerende prosjekt.

– Jeg måtte prøve meg fram mange ganger før jeg ble fornøyd. Det er ganske mange hull i den veggen, smiler hun.

Flytting gjennom livsløpet

Nesten 250.000 nordmenn flyttet ifølge SSB mellom ulike kommuner og fylker i 2018. Det plasserer oss på europatoppen i flytting.

– Unge flytter mest, forteller Even Høydahl i SSB.

– Mange barn flytter før de når skolealder, fordi foreldrene ønsker mer barnevennlige omgivelser. Så blir familien gjerne boende samme sted, før barna flytter til byen for å studere, forteller han.

Når de selv får barn, ønsker de unge seg gjerne igjen ut av sentrum. Det bidrar til at Oslo har vært fylket med størst innenlandsk flyttetap, mens nabofylket Akershus har vært fylket med størst innenlandsk flyttegevinst. For selv om mange flytter ut av bykjernen, ender de fleste opp i tettbygde strøk.

Ved inngangen til 2019 var 82 prosent av befolkningen bosatt i norske tettsteder, en prosentandel som er stadig økende. Andelen av befolkningen som bor i tettsteder, har økt med mellom 0,25 og 0,35 prosentpoeng i hvert av de seks siste årene.

Enebolig gir økte utgifter

Det er gjerne flere utgifter ved å bo i en enebolig enn i en leilighet. Før du satser på eneboligkjøp, er det derfor lurt å kartlegge utgifter til transport, kommunale avgifter, oppvarming, strøm, forsikring og snømåking. I enkelte kommuner må du også betale eiendomsskatt.

Den største forskjellen mellom å bo i en leilighet i et sameie og i en enebolig, er at du er ansvarlig for alle uforutsette vedlikeholdsutgifter. Hvis for eksempel taket lekker, ligger både ansvaret og kostnaden hos deg. Du bør derfor ha en større økonomisk buffer når du eier et hus enn når du bor i en leilighet.

(Kilde: Nordea)