1497: Ifølge tradisjonen viste kalenderen 10. mai 1497 da den italienske sjøfareren Amerigo Vespucci la ut på den første av sine fire sjøreiser til Den nye verden. Historikere har senere trukket opplysningen i tvil, og hevdet at beretningen om denne reisen var fabrikkert. Det som er sikkert, er at italieneren fikk det nyoppdagede kontinentet oppkalt etter seg. I 1507 publiserte den tyske kartografen Martin Waldseemüller det første kartet i historien der navnet «Amerika» var brukt. I forordet til utgivelsen gjorde Waldseemüllers kollega Matthias Ringmann rede for navnevalget. Ringmann viste til at Amerigo Vespucci nylig hadde oppdaget helt nye deler av kontinentet i vest, og skrev at han ikke så noen grunn til at «noen med rette kan motsette seg at det kalles Amerika etter sin oppdager». Det var dessuten ikke urimelig at kontinentet fikk navn etter en mann, fremholdt kartografen, «ettersom både Europa og Asia har fått sine navn fra kvinner.»

1924: J. Edgar Hoover ble utnevnt til sjef for Bureau of Investigation, forløperen til FBI. Han ble sittende som FBI-sjef til sin død 48 år senere, i 1972. FBI utviklet seg til en av verdens mest effektive politi- og etterretningsorganisasjoner under Hoovers ledelse. Ikke desto mindre har hans person og lederskap vært svært omdiskutert. Hoover var blant annet beryktet for sine iherdige svertekampanjer mot venstreorienterte, og for sin fiendtlige holdning til den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Ifølge Wikipedia overveide både Harry Truman, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson å sparke den mektige FBI-sjefen, men alle de tre presidentene kom til at den politiske belastningen ville bli for stor. Johnson skal ha sagt om Hoover at «det er antakelig bedre å la ham stå på innsiden av teltet og pisse ut, enn på utsiden og pisse inn».

1975: Sony introduserte hjemmevideosystemet Betamax, populært kalt Beta. Systemet var det eneste i sitt slag i verden inntil det fikk konkurranse fra det JVC-utviklede VHS-systemet i 1976 og Philips’ Video 2000-system i 1979. I den såkalte videokrigen som fulgte var Beta etter manges mening det beste formatet rent teknisk. Likevel skulle det bli VHS-systemet som trakk det lengste strået i kampen om verdens videoherredømme, mye takket være effektiv markedsføring. Fra midten av 1980-årene var VHS standardformat for nesten alle produsenter av videospillere for det europeiske og amerikanske markedet. Betamax ble produsert for det japanske hjemmemarkedet fram til 2002. De små, nette Beta-kassettene er for mange blitt stående som selve innbegrepet av hjemmevideoens barndom på begynnelsen av 80-tallet.

(©NTB)