1804: Kirkegården Père Lachaise ble offisielt åpnet i Paris. Stedet fikk sitt navn etter jesuittpateren François d’Aix de La Chaise, som hadde vært kong Ludvig XIVs skriftefar og bodde i et hus omtrent der kapellet senere ble reist. Den første som ble gravlagt der, skal ha vært en fem år gammel portnerdatter ved navn Adélaïde. I begynnelsen var kirkegården lite i bruk på grunn av den lange avstanden til bykjernen. Men etter at dikterne Molière og La Fontaine ble flyttet dit for å skape blest om den nye kirkegården, begynte Père Lachaise å få ry som et hvilested for notabiliteter. Blant de mange berømthetene som hviler på Père Lachaise er Oscar Wilde, Jim Morrison, Isadora Duncan, Honoré de Balzac, Frédéric Chopin, Marcel Proust, Guillaume Apollinaire, Georges Bizet, Édith Piaf og varietédanserinnen Jane Avril.
1927: Charles Lindberg landet på Le Bourget-flyplassen i Paris, som den første i verden til å krysse Atlanterhavet med fly. Lindbergh hadde brukt 33 og en halv time på turen. Den historiske flyturen var omfattet av kolossal interesse, og det er anslått at 150.000 publikummere sto klare til å ta imot Lindbergh da han landet. Mengden halte flygerhelten ut av cockpiten og bar ham på gullstol rundt på rullebanen. Imens så suvenirjegere sitt snitt til å rive til seg små biter av «Spirit of St. Louis», flyet som hadde båret ham de 580 milene fra Roosevelt Airfield i New York. Lindberghs bragd utløste en persondyrkelse som verden knapt hadde sett maken til. Hans biograf A. Scott Berg skriver at «folk oppførte seg som om Lindbergh hadde gått på vannet, ikke fløyet over det».
2005: Hellas vant Eurovision Song Contest for første gang med bidraget «My Number One», fremført av svenskfødte Elena Paparizou. Grekerne debuterte i konkurransen i 1974. Allerede året etter valgte Hellas å holde seg borte fra showet i protest mot at Tyrkia, som deltok, hadde invadert Kypros. I de neste årene vekslet de to landene på å delta. Først i Paris i 1978 stilte Tyrkia og Hellas opp side om side i en Eurovision Song Contest-finale. Den etterlengtede greske seieren kom året etter at Hellas hadde tangert sin egen bestenotering med en tredjeplass. Finalen i Kyiv ble ellers en nokså langdryg affære, mye på grunn av en omstendelig avstemningsprosedyre som innebar at representanter for alle de 39 deltakerlandene skulle lese opp samtlige poeng som ble gitt. Under finalen i Aten året etter var prosedyren blitt forenklet.
(©NTB)
