1933: Forfatteren Cormac McCarthy ble født på Rhode Island. Kritikerfavoritten McCarthy ble prisbelønt allerede for debutromanen «The Orchard Keeper» (1965), men fikk sitt kommersielle gjennombrudd først i 1992 med «All the Pretty Horses», hans sjette roman. «No Country For Old Men» (2005) ble en verdenssuksess og filmatisert av Coen-brødrene. I 2007 mottok McCarthy Pulitzer-prisen for den mørke fremtidsvisjonen «The Road» (2006), hans siste roman til nå. Amerikanerens nøkterne fortellerstil og ofte dypt forstyrrende historier har bergtatt lesere over hele verden. Han har flere ganger vært nevnt som en kandidat til Nobelprisen. I vår meldte New York Times at to nye McCarthy-romaner – «The Passenger» og «Stella Maris» – kan ventes høsten 2022. Romanene skal være preget av forfatterens interesse for vitenskap.
1944: Adolf Hitler ble utsatt for et bombeattentat ved sitt hovedkvarter Wolfsschanze i Øst-Preussen. Bomben var plassert under et bord i et konferanserom og eksploderte midt under et møte. Fire av møtedeltakerne ble drept, men som følge av en rekke tilfeldige omstendigheter slapp Hitler fra eksplosjonen med en skadd høyrearm. Hovedmannen bak attentatet, greven og obersten Claus von Stauffenberg, ble arrestert og skutt den påfølgende natt. Det samme ble tre av hans medsammensvorne. Hengningene av ytterligere åtte mistenkte offiserer 8. august skal ha blitt filmet og vist fram for Hitler samme kveld. Ifølge Wikipedia arresterte Gestapo totalt 7.000 personer i kjølvannet av attentatet, hvorav 4.980 ble henrettet.
1969: «Hallo, Neil og Buzz, jeg snakker til dere over telefonen fra Det ovale kontor, og dette må utvilsomt være den mest historiske telefonsamtale som noensinne er tatt fra Det hvite hus.» Slik begynte en lettet president Nixon sine lykkønskninger til astronautene Neil Armstrong og «Buzz» Aldrin etter den vellykkede landingen på månen 20. juli 1969 (amerikansk tid). I 1999 ble det kjent at Nixons taleskriver William Safire også hadde klargjort en annen tale, som presidenten skulle holde hvis romfarerne havarerte. I den alternative talen heter det blant annet: «Skjebnen har skikket det slik at mennene som dro i fred til månen for å utforske den, vil hvile i fred på månen. Disse tapre menn, Neil Armstrong og Edwin Aldrin, vet at de ikke kan ha håp om noen redning. Men de vet også at det ligger håp for menneskeheten i deres offer.»
(©NTB)
