Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
25 juni 2019 02:00
Del på Facebook
Sitting Bull fotografert i 1883. Foto: D F Barry / Public Domain
Sitting Bull fotografert i 1883. Foto: D F Barry / Public Domain

1876: Et av de største slagene under de såkalte indianerkrigene i USA begynte på bredden av elven Little Bighorn i Montana. Kampen sto mellom oberstløytnant George Armstrong Custers 7. kavaleriregiment og krigere fra sioux- og cheyennestammene, ledet av høvdingene Crazy Horse og Sitting Bull. Custer og hver eneste mann i de fem kompaniene under hans kommando falt i slaget. Drept ble også avisreporteren Mark Kellogg, som hadde ridd ut med Custer for å dekke trefningen. Kellogg gikk dermed inn i historien som den første Associated Press-reporteren som mistet livet i tjeneste. I ettertid ble det stilt spørsmål om Custer selv hadde brakt nederlaget over seg gjennom taktiske bommerter før og under kampene. Enken hans kom til å skrive hele tre bøker der hun hyllet ektemannens minne, og imøtegikk all kritikk av hans strategiske disposisjoner under slaget ved Little Bighorn.

1950: Koreakrigen brøt ut da nordkoreanske styrker krysset demarkasjonslinjen mot Sør-Korea ved 38. breddegrad. I løpet av få dager var krigen utvidet til en internasjonal storkonflikt mellom USA og flertallet av FNs medlemsstater på den ene siden, og Kina og Sovjetunionen på den andre. General Douglas MacArthur, den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hærens historie, var øverstkommanderende for FN-strykene. MacArthur tok på et tidspunkt til orde for å sette inn atomvåpen mot nordkoreanerne og deres allierte, men fikk aldri den avgjørende støtte fra president Truman. Etter lange forhandlinger trådte en våpenhvile i kraft 27. juli 1953. Koreakrigen var den første krigen FN deltok i siden stiftelsen i 1945. Krigen bidro til å sette tonen for den kalde krigen mellom supermaktene i tiårene som fulgte.

1952: Jazzsangeren og komponisten Radka Toneff ble født i Oslo. Hun regnes som en av de fremste og mest originale norske jazzutøverne noensinne. Toneff vokste opp på Kolbotn, og kom inn i jazzmiljøet rundt klubben «Club 7» i slutten av 1960-årene. I 1977 fikk hun Spellemannprisen i kategorien «årets vokalist» for debutplaten «Winter Poems». Toneff rakk bare å fullføre tre studioplater før hun tok sitt eget liv i oktober 1982. Hennes plate «Fairytales», innspilt samme år sammen med pianisten Steve Dobrogosz, ble i 2011 utropt til tidenes album i Morgenbladets kåring av norgeshistoriens 100 beste plateutgivelser. Radka Toneff ble hedret post mortem med Buddyprisen, den høyeste utmerkelsen i norsk jazzliv.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse