490 f. Kr: Athenerne slo en sterkt overtallig persisk hær i slaget ved Marathon. Ifølge legenden løp kureren Feidippides den 42 kilometer lange distansen fra slagmarken til Athen for å overbringe seiersbudskapet til byens borgere. Vel fremme skal han ha falt død om med ordene «Vi seiret!» Legenden er opphavet til vår tids maratonløp. Den tradisjonelle datoen for slaget ved Marathon er omstridt blant historikere. Det er også stilt spørsmål ved om en kurer ville velge en 42 km lang rute fra slagmarken, når det ville ha vært mer nærliggende å velge en nordligere rute som var 7,5 kilometer kortere. Den nøyaktige lengden på moderne maratonløp er 42.195 meter. Dette er ikke den eksakte avstanden mellom Marathon og Aten, men en distanse som ble fastsatt av det internasjonale friidrettsforbundet i 1921.
1910: Gustav Mahlers 8. symfoni, også kalt «Symfoni for ett tusen», ble uroppført i München. Verket har fått tilnavnet på grunn av den kolossale besetningen det er skrevet for. Foruten at symfonien krever et stort orkester, omfatter den (i likhet med Beethovens niende) mektige korpartier, noe som bidrar sterkt til å øke trengselen på konsertscenen. Hvor mange som deltok under uroppførelsen i München vites ikke sikkert. Enkelte musikkhistorikere operer med tallet 1015, hvorav 850 var korister, 157 instrumentalister og 8 solister. Fremføringen varte i 85 minutter, etterfulgt av 20 minutters drønnende applaus. Gustav Mahler dirigerte selv under uroppførelsen, som ble den siste i hans egen levetid. Komponisten døde åtte måneder senere i Wien, 50 år gammel.
1933: Den ungarskfødte fysikeren Leó Szilárd unnfanget ideen om kjernefysiske kjedereaksjoner. Tanken skal ha slått ned i ham mens han ventet på grønt lys ved et fotgjengerfelt i London. Szilárds innskytelse i lyskrysset skulle bli retningsgivende for hvordan man kontrollerer og utløser radioaktiv energi, og forandre verden for alltid. Szilárd tok patent på atomreaktoren i 1936. Tre år senere var han blant initiativtakerne til det såkalte Manhattanprosjektet, et hemmelig utviklingsprogram som skulle føre til fremstillingen av verdens første atombomber. I juli 1945 forfattet Szilárd et brev der han og 69 andre forskere ved Manhattanprosjektet advarte president Truman mot å bruke atomvåpen mot mennesker. Brevet nådde aldri presidenten. Leó Szilárd tok senere sterk avstand fra amerikanernes beslutning om å slippe atombomber over japanske byer.
(©NTB)
