Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
08 mars 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1844: Kong Karl Johan døde på Stockholms slott, og hans sønn Oscar ble konge av Norge og Sverige. Den nye unionskongen ble hilst velkommen i liberale kretser i Norge, som håpet på større likestilling i unionen. Oscar Is «morgengave» til det norske folk var da også anerkjennelsen av det norske flagget, med unionsmerket i hjørnet. Flagget ble noe foraktelig døpt «sildesalaten» på folkemunne, men innebar i realiteten et langt skritt fra kongens side mot å imøtekomme nordmennenes krav om egne statssymboler. Kong Oscar gikk også sterkt inn for sosiale reformer. Han fikk vedtatt en ny fattiglov, innførte lik arverett for menn og kvinner, og skrev selv boken «Om Straf og Straffeanstalter», der han tok til orde for en humanisering av fengselsvesenet. I 1847 innstiftet han St. Olavs Orden.

1909: Den internasjonale kvinnedagen ble innstiftet på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København. Mer enn 100 delegater fra 17 land var til stede på konferansen. Initiativet til innstiftelsen ble tatt av den tyske marxisten Clara Zetkin, og de første årene var dagen primært en kampdag for kvinners stemmerett. I Norge som i mange andre land ble kvinnedagen i stor grad en mobiliseringsdag for den politiske venstresiden. Ifølge Wikipedia sluttet Arbeiderpartiet seg til markeringen fra 1921, men partiet uteble igjen fra 1929. Den første offisielle markeringen av dagen etter krigen fant sted i 1948. Tradisjonen ble først tatt opp igjen med full tyngde i 1972, da medlemmer av Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo gikk inn for en felles markering for alle kvinneorganisasjonene.

2014: Malaysia Airlines Flight 370 forsvant sporløst over Thailandbukten. Flyet var på vei fra Kuala Lumpur til Beijing med 239 mennesker om bord da det plutselig ble borte fra radarskjermene. Leteaksjonen som fulgte var den største i luftfartens historie, og omfattet blant annet Sør-Kina-havet, Malakkastredet og Indiahavet. Tre år senere var det funnet til sammen 20 mindre vrakdeler i Indiahavet som med rimelighet kunne antas å skrive seg fra flyet. Det malaysiske flyets forsvinning er blitt omtalt som et av de største mysteriene i moderne luftfartshistorie. Teknisk svikt, terrorangrep, utilsiktet nedskyting og brann om bord er blant de mange forklaringene som er foreslått.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse