1700: Den svenske kalenderen ble innført i Sverige. Mens Danmark-Norge hadde innført den gregorianske kalenderen over natten, mente svenskene det var bedre å foreta en gradvis overgang fra den julianske. Tilpasningen skulle skje ved at man hoppet over skuddårsdagen i 40 år, med start i 1700, for etter planen å være i takt med den gregorianske kalenderen i 1740. Men utbruddet av Den store nordiske krig førte til at man i befippelsen glemte å hoppe over skuddårsdagene i 1704 og 1708. I 1711 var Karl XII lei av alt klusset med datoene, og besluttet at Sverige skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det ble gjort ved at man la til en dag etter skuddårsdagen, så februar fikk 30 dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å la 17. februar etterfølges av 1. mars. Alle kalenderskiftene medførte en del forvirring. Eksempelvis opplevde botanikeren Carl von Linné å feire fødselsdagen sin på tre ulike datoer: først 13. mai (svensk kalender), så 12. mai (juliansk), og endelig 23. mai (gregoriansk).
1841: Verdens største passasjerskip, SS President, forsvant i Atlanterhavet. Damperen inngikk i flåten til British and American Steam Navigation Company, og var innredet for å kunne måle seg med et luksushotell i eleganse og komfort. Derimot var maskinen relativt liten i forhold til skipets størrelse. Det antas at nettopp mangel på maskinkraft kan ha bidratt til forliset. Skipet hadde bare vært i trafikk i åtte måneder da det la ut på reisen fra New York til Liverpool med 136 mennesker om bord. Det ble sist sett stampende i grov sjø i et beryktet farvann utenfor kysten av Massachusetts. SS President er det ene av to skip i historien som har gått ned mens det innehadde tittelen «verdens største passasjerskip». 15. april 1912 ble Titanic det andre.
1905: Christian Michelsen ble utnevnt til norsk statsminister. Hans regjering var en koalisjon mellom Høyre, Venstre, Moderate Venstre og Michelsens eget parti, Samlingspartiet. Michelsen ble en av arkitektene bak unionsoppløsningen 7. juni samme år. 27. november kunne han lede Norges uavhengige regjering til det første statsråd med kong Haakon VII. For sin innsats under uavhengighetskampen ble Michelsen belønnet med en rekke utmerkelser, som storkors av St. Olavs Orden, 7. juni-medaljen og Borgerdådsmedaljen i gull. I tillegg mottok han høythengende æresbevisninger fra Danmark, Frankrike, Preussen, Russland, Kina og Japan.
(©NTB)
