Per Helge Pedersen, fast skribent
Det aller viktigste er at vi nå får kontroll på koronapesten som nå herjer i verden. Men vi bør allerede nå finne ut hvordan vi i fremtiden skal bedre vår beredskap også i Norge.  Hvordan skal vi sikre våre egne forsyninger? Så langt synes det som vi har overlatt alt til «markedskreftene».  

Vi produserer  i dag varene hvor det tilsynelatende er billigst å produsere. Det har i de siste årene vært i lavkostland. Og Kina har vært den dominerende leverandør og produsent. Men skal det fortsatt være slik? Er det laveste pris som skal være det eneste parameter. 

Selvsagt kan vi ha avansert produksjon i Norge

Ingen ser for seg at vi skal ta opp den produksjonsformen vi hadde i Norge på 1950-tallet og utover.  Det er produksjonsformer som er gått ut på dato. Vi har heller ikke folk som er villige til å stå i slike produksjoner i dag. Men vi må da med moderne produksjonsprosesser  bygget på datateknologi og avansert automasjon kunne produsere mange av de varene selv som de siste årene er blitt produsert i utlandet.  

Skulle det koste noe mer (noe jeg tror ikke vil skje) må vi ta den risikoen. Men vi er da selvforsynte med de aller viktigste produktene vårt moderne samfunn trenger om det er medisin eller andre basisvarer. 

Vi har hatt pandemier før, og vi vil få nye pandemier og andre katastrofer også i fremtiden.  Det må vi planlegge for. Vi må ha beredskap og vi må tenke selvforsyning i en helt annen målestokk enn den vi har brukt de siste årene. 

Politikerne må våkne

Dette er tanker som synes å ha vært helt fraværende blant de menneskene som sitter i maktposisjonene i Norge i dag. Politikerne har latt seg forlede av de såkalte ekspertene.  Nå er det på tide at politikerne begynner å tenke selv – og at de som folkets tillitsmenn tar makta tilbake slik at vi kan sikre vår velferd. 

Kanskje kan denne koronakatastrofen få våre politikere til å våkne. 

Norge og verden har opplevd sine kriger og sine andre katastrofer. Dette som nå skjer i verden bør være en vekker for oss alle. 

Noen har trodd at trærne vokser inn  i himmelen. Det har de aldri gjort – og det vil de aldri gjøre. 

Vi må lære oss til å stole på krefter.