Helsebyråkratene turer frem på alle områder. Noe av det mest gigantiske de nå skal gjennomføre er å bygge to supersykehus i Oslo.
Ullevål sykehus skal legges ned – og nye skal bygges på Aker og på Gaustad. Prislappen kommer til å ende på 50 milliarder kroner – kanskje mer. Et slikt enorm byggeprosjekt vil selvsagt ruinere sykehusdriften i hele området – ja, kanskje i resten av landet også. Men slike hensyn anfekter ikke superbyråkratene. Drift er en utgift de bryr seg lite om.
Støre heier på byråkratene
Problemet er at Støre-regjeringen fortsatt heier på helsebyråkratene – og det til tross for at bystyret i Oslo ikke vil at sykehuset på Ullevål skal legges ned. Nå tror jeg at det er en gryende motstand i Arbeiderpartiet – og kanskje det kan få statsministeren og hans disipler til på snu. Nå er de i krig med folk mange steder i landet. Får de en krig i Oslo også så må jo dette ende med katastrofe for regjeringen om den ikke evner å snu.
Det som skjer rundt kampen om Ullevål og sykehusprosjektene i Oslo viser med all mulig tydelig at helseforetaksmodellen er en tapt sak.
Invester i vedlikehold
Styreleder for helseforetaket Sør-Øst er Svein Ingvar Gjedrem – tidligere sjef for Norges Bank og superbyråkrat. Han peker blant annet på at mye av bygningsmassen på Ullevål er gammel og nedslitt. Det skyldes at det over tid ikke er blitt brukt penger på vedlikehold. Men det er også mye ny og moderne bygningsmasse på Ullevål. Og fremfor alt er det et godt og velfungerende sykehus med veldig mange dyktige folk.
Vi har sett at når det bygges nye sykehus, så bygges de alt for små. Over tid er antall senger i norske sykehus dramatisk redusert. Dette er allerede et kjempeproblem, og det blir selvsagt enda større om man går inn for superbyråkratenes planer om å bygge to nye sykehus i Oslo.
Sykehus er ikke en fabrikk
Superbyråkratenes drøm er at sykehusene skal drives som en fabrikk. Alt skal gå på skinner og alt skal strømlinjeformes. En pasient skal ikke ligge et minutt for lenge på sykehus før pasienten sendes videre. Problemet er at pasientene da ofte havner på sykehjem som ikke er i stand til å ta seg av disse pasientene. De sendes derfor raskt tilbake til sykehuset igjen. Slik fortsetter turene frem og tilbake inntil pasientene dør. Det synes som ikke helsebyråkratene forstår at vi snakker om syke mennesker som trenger behandling og omsorg – og ikke varer som sendes ut på samlebånd. Samhandlingsformen er blitt en vits.
Det rives for mye
Når Gjedrem snakker om nedslitte bygg, har jeg i årevis hørt lignende argumenter når noen ønsker nye flotte, energiriktige byggverk. Gjennom en liten mannsalder har jeg vært redaktør i fagtidskriftet Byggeindustrien. I løpet av disse årene har jeg sett at en rekke flotte bygg ha blitt revet for å bli erstattet av nye bygg. Ja, i løpet av 20–30 år kan det på samme tomt ha vært både to og tre bygg som er revet for å bli bygget opp igjen. Er dette samfunnsøkonomisk forsvarlig, spør mange.
Selvsagt må alle bygg utvikles og moderniseres. Men man kan oppnå mange gevinster før det rives. Det samme gjelder selvsagt alle bygg på Ullevål sykehus. Ta en kritisk gjennomgang å se hva som må investeres i oppgraderinger. Jeg kan garantere at man kan gjøre mye ved å bruke en brøkdel av de pengene som trengs for å bygge to nye supersykehus. Vi har nok av andre prosjekter som trenger finansiering i dette landet. Vi må heller ikke glemme og finansiere bruken av sykehusene. Gjenbruk er også miljøvennlig.
I uttakt med folket
Denne saken viser at det føres en helsepolitikk her i landet som det store flertall er i mot. Selvsagt må også regjeringens ledelse en gang oppfatte det. Men det er ikke bare helsepolitikken som skurrer. Det gjør mange andre saker også. Lokalsamfunn etter lokalsamfunn blir overkjørt. Det blir også den vanlige mann. Selvsagt kan ikke dette fortsette. En dag kommer dommens dag for denne regjeringen. Det hjelper lite at dette er en politikk som en videreføring av den forrige regjeringens politikk. Det synes mange å glemme. Uansett er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som må betale prisen.
Mange av oss har ropt Varsku mange ganger, men statsministeren bare durer frem. Jeg må bare minne om at taper man på hjemmebane så er man ferdig i norsk politikk.
