Hva er Sannhetskommisjonens oppsummering verdt, når staten lar utbyggerne på Fosen fortsette det pågående overgrepet mot vår urbefolkning ved å tillate ulovlig strømproduksjon? Når politiet settes inn for å fjerne fredelige aksjonister for at vindkraftselskapet skal få fri tilgang til anlegget slik at overgrepene kan fortsette? Sannhetskommisjonen kan trygt begynne på et nytt kapittel i oppsummeringen av overgrep mot den samiske befolkningen. De pågår også i 2023, det er Fosen-saken et klart bevis for.
Over 100 mennesker deltok nylig i en aksjon mot ulovlige vindkraftverk på Fosen i Trøndelag. For å stanse de pågående menneskerettighetsbruddene og støtte samene i deres kamp for sine rettigheter. Etter mange års kamp i rettssystemet, mange år med omfattende utredninger, men dessverre etter at store og viktige beiteområder er rasert, vinner samene på Fosen endelig fram i Høyesterett. En enstemmig dom i høyesteretts storkammer. Motgang, økonomiske belastninger og helsemessige belastninger belønnes med en enormt stor seier som virkelig gir tro og håp. Så skjer det ingen ting. Turbinene fortsetter å gå som før mens staten og vindkraftselskapene gjør alt de kan for at det skal fortsette sånn. Denne viktige seieren, viktig for reindriftssamer i hele Norge, er nå blitt et traumatisk tap som kan gi store fysiske og psykiske belastninger, for både voksne og barn, med fortsatt uvisshet og utrygghet for framtiden. Et tap som gjør at man, til tross for seieren i høyesterett, må fortsette den tunge kampen i mange år fremover.
Den norske staten, som har forpliktet seg til å ivareta urfolks rettigheter, og som skal beskytte dem mot overgrep, sender med dette en klar beskjed til hele den samiske befolkningen at de er like rettsløse nå som før. Til tross for at samenes status som urfolk i år ble grunnlovfestet gjennom en endring i grunnlovens § 108. Av det samme stortinget som sitter rolig og ser på det overgrepet som nå pågår på Fosen.
Det må tilføyes at det ikke er rettssystemet eller lovverket som er årsaken til rettsløsheten denne gangen, men staten og politikerne med olje- og energidepartementet i spissen.
Når man ser tilbake på samenes historie i Norge, det de har blitt utsatt for, løftene og unnskyldningene de har fått, så skulle man tro at dette ikke vil gjenta seg. Men det gjør det. Stadig nye reindriftsområder industrialiseres, og de samiske rettighetene fjernes med et pennestrøk av OED, NVE og andre forvaltningsorganer. Hvordan påvirker dette liv og helse? Reinen blir spredd ut over områder den normalt ikke hører hjemme. Driften blir vanskeligere, arbeidsdagene blir lengre og unødvendig fysisk krevende. Det går ut over familieliv og økonomi. Uforutsigbarheten, usikkerheten for framtiden, frustrasjon og mental slitasje preger hverdagen. I tillegg må de fortsette kampen for sine lovfestede rettigheter. For myndighetene er dette et ikke-tema.
Vi har et helselovverk i Norge. Et lovverk som skal ivareta hensynet til folks helse og livs-kvalitet. Som skal beskytte folk mot negative helsepåvirkninger. Det skal gjelde for alle, også urfolk. Folkehelseloven fastsetter at folkehelse er et ansvar i alle i alle sektorer, ikke bare i helsesektoren, og på alle forvaltningsnivåer, dvs. kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. De store fysiske og psykiske belastningene reindriftssamene utsettes for, skal norske myndigheter beskytte dem mot, ikke forsterke med stadig flere overgrep slik de gjør i dag. De helsemessige aspektene i myndighetens trenering av høyesterettsdommen er dessverre ikke en del av debatten, men de er del av den virkeligheten samene må leve med hver dag. Myndighetens fokus er derimot på hvordan man skal kunne beslaglegge samiske beiteområder og samtidig hevde at samenes rettigheter blir ivaretatt.
Er det slik det grønne skiftet skal fungere? At lovverk som skal beskytte urfolk ikke skal gjelde for kapitalsterke vindkraftutbyggere? At menneskerettighetsbrudd skal fortsette i all evighet i det grønne skiftets navn?
Er dette en rettsstat verdig?
Av: Folkehelseutvalget i Motvind Norge
ved Siri Fjeseth og Raine Olaf Ørsnes
