Lederen i Aftenposten 29.11. hadde denne tittelen: «Det er farlig å bruke atomkraft som hvilepute.» Lederskribenten mener at diskusjonen om kjernekraft kan bremse utbyggingen av vindkraft. Det er feil,- det er det motsatte som skjer.
Lederen er en kommentar til mediestormen mot Rystad Energys rapport «Kjernekraft i Norge», et bestillingsverk fra NHOs «Fornybar Norge». Lederskribenten skriver først positivt om kjernekraften: «Farene ved kjernekraft er overdrevne. Kraftformen utgjør en viktig del av den globale energiforsyningen. Det vil den fortsatt gjøre når fossil energi skal fases ut. Også Norge trenger mer elektrisk energi. Kjernekraft er en potensiell løsning.»
Så skrives dette om hva som kan skje raskt, og fram mot 2030: «Norge flyter og blåser over, bokstavelig talt, av potensiell kraftproduksjon. Vannkraftverk kan opprustes og utvides. Vindkraft på land og solenergi kan bygges ut stort her og nå. Spesielt vindkraft må gjøres mindre kontroversielt»
Det er når lederen skal konkludere det går litt i ball. For da skriver hen dette: «Men kjernekraft må ikke være noen sovepute.»
Diskusjon om kjernekraft i Norge har imidlertid ikke bremset vindkraftutbyggerne. Det er det helt motsatte som har skjedd. Vi har aldri sett så mange aggressive vindkraftutbyggere rundt om i landet. En av årsakene er trolig nettopp at også «vindbaronene» innser at kjernekraft vil komme, og når den kommer vil det bety «kroken på døra» for deres aktivitet i norsk natur.
Derfor har bransjen bestilt rapporten fra Rystad Energy. Den har som konklusjon at vi må vente med å vurdere kjernekraft til 2035. Det er lett å skjønne hva ventetiden skal brukes til. Altså ikke en sovepute, men en mulighet for å få bygget mere vindkraft.
Kjernekraft kan ikke bidra til klimadelmålet for 2030. Målet om klimanøytralitet i 2050 kan derimot trolig ikke realiseres uten kjernekraft. Da må vi sette i gang de nødvendige prosessene nå, nettopp fordi det tar lang tid å utvikle kjernekraft.
