Busker og trær kaster skygger, det gjør vandreren også. En strålende nattehimmel får den rimfrossene naturen til å glitre. Det knitrer og knaser i sneen under piggskoene, iskaldt. Hegrene står med bena i vann langs strandkanten, henter varme fra sjøen.
Nå går vi alle inn i et nytt og uforutsigbart år. Det skrives opp og ned om krefter som ønsker å holde krigene i gang for å tjene penger og få makt. Våpenindustrien får gode betingelser. Det skrives og snakkes om at noen genererer frykt og angst blant menneskene for å hold dem i sjakk, for selv å kunne kontrollere mer, holde massene nede. Løfter brytes uten konsekvenser. Høyesterettsdommer blir ikke tatt til følge. Norge tar etter USA i mye vi absolutt ikke vil være bekjent av her.
Fordumming og vulgaritet kommer fra mange hold. Hva ønskes oppnådd av hvem, når en ledende hovedstadsavis den 6. januar flagger en forside som like godt kunne vært på et pornoblad? Avisen burde være kjent med sine abonnenters forventning til saklig debatt og informasjon om det som skjer i verden. Ikke fjås, noe hvem som helst kan meske seg med på andre flater.
Oppgitte føler vi oss når det den ene dagen vises et fantastisk NRK program om hvordan nesten hele Norges natur er rasert ila de siste årene. Bård Tufte Johansen geleider oss gjennom tragisk ødelagte områder som skulle være fredet natur. FN sier det er naturkrise i verden. Professorene Hessen og Sverdrup-Thygeson sier det er krise for norsk natur, ber oss ta til vettet og stoppe galskapen. Menneskene kan ikke overleve uten biologisk mangfold og et sunt økosystem. Dagen etter, står vår statsminister på NHO konferansen 9. januar og sier vi MÅ rasere mere natur med vindturbiner på land! Vindturbiner som er verstingene hva angår miljø og naturødeleggelse, og de trengs ikke! De er bare skadelige for en grønnere fremtid. Hvordan skal vi vanlige innbyggere kunne forholde oss til alle løgnene? Hvordan henge med i alt vanviddet? Hva skal vi tro på, hva kan vi stole på?
På få timer har omgivelsene forandret seg totalt, temperaturen har steget med 20 grader og landskapet antok en annen form. Hegrene la bena bak seg og fløy. Vandreren kunne legge de fortvilende tanker om løgn og bedrag bak seg, for heller å la seg trollbinde av en berusende flomvannssymfoni!
Av: Bibbi Bøhn, Aure
Red. anm: Kronikken har stått på trykk i Klassekampen i forrige uke.
