«Molderosa» av Tor Johansen

Fødeavdelingen forsvant til Molde. Aure rehabiliteringssenter blir nedlagt i august. 

Hva er neste? Krematoriet?  Som tegningen til Tor Johansen illustrerer, vil alle nordmøringer bli født i Molde. Blir det slik at vi også skal gravlegges i Romsdalen?

Kronikkforfatter Aage G Sivertsen. Foto: PrivatDet er ikke noe neste nå, kjære politikere. Alt er forsøkt. Å rope på helseminister er et rop i skogen. 

Fakkeltog, demonstrasjoner, leserbrev, rettssaker, streiker og gudene vet hva, det funker ikke. 

Dere politikere er de eneste som kan løse denne krisen. Når alt ser ut til å være tapt, da må man hente jokeren. Og alle vet hva jeg snakker om. Det er en telefon nordover. 

Hva er Møre og Romsdal uten Nordmøre? Det er historie.

Og konsekvensene? Hva skjer med vårt flotte sykehus? Hva skjer med kulturhus eller Campus? Det er det politikerne som må finne ut av. Kan dere ikke for en gangs skyld, kjære Nordmørskommuner, stå sammen?

Kan ikke Arbeiderpartiet – ja du, vår kjære ordfører, Kjell Neergaard, gå i front? Tidligere kunne du si at det er ikke så enkelt at man bare forlater Møre og Romsdal. Denne gangen er det så enkelt at man går til grunne, hvis man ikke går ut av Møre og Romsdal. Det er derfor man har ordførere, noen som fører ordet. Man MÅ i det minste samtale med Trøndelag og høre hva de har å si. De har erfaring med å knytte til seg kommuner. Hvis man kan bevare sykehuset på denne måten, da får de andre utfordringene løses på rekke og rad. Og får vi ingenting, er det status quo, dog bedre enn å bli rundstjålet. 

Hva vil i så fall skje med resten(e) av fylket? Er det vårt problem?  Som jeg skrev for et par år siden, Sunnmøre drar sørover og Molde, tja, de får dra forbi Mannen, via Lesjaskog og nedover i dalan. 

Det er flere måter å reagere på. Man kan gjøre som Frankrike da de ble angrepet av Tyskland under 2. verdenskrig. De la seg på rygg og lot seg voldta. Mens de kjempet tappert i fem år under første verdenskrig, tok det seks uker å tape i 2. verdenskrig.

Eller man kan gjøre som England da de ble angrepet av verdens sterkeste krigsmakt. Winston Churchill sa til sine soldater: 

Let us go forward together.