Christina Hovde. Foto: Jenny S Engvig

Flere av oss nord for Sinsenkrysset har lenge vært vitne til maktspillet i norsk politikk. Noen av oss har nok fått kjenne mer på skjevfordelingene enn andre. Vi har sett hvordan det jobbes i kulissene, og fått føle spillet på kroppen. Det har ikke vært et vakkert innblikk i maktens verden.

Og vi, vi er blant de svartelistede i dette spillet. Vi kommer til å måtte blø for de valgene som er gjort og gjøres på våre vegne.

Vi får inntrykk av en regjering, som bruker sin posisjon og makt til å ivareta sine egne. Det pøses på med fordeler til utvalgte områder, hvor man kan smøre egen velgerskare ved hjelp av fellesskapets ressurser. Slik får man lojale velgere ved neste korsvei. – Og da må man jo kunne ofre noen andre...

Er det virkelig slik regjeringspolitikere skal utøve sine verv?

Det utvises en hensynsløshet overfor deler av befolkningen, og det benyttes hersketeknikker som levnes liten ære. Distriktene snakkes ned, og følelsen av å bli utsatt for maktmisbruk og overgrep ligger svimlende nær.

Utvalgte regioner overkjøres, og mange flere vil bli overkjørt, hvis vi lar dette fortsette.

Dagens regjering ribber de samme distriktene, som har vært med å bygge velferden som de selv nyter godt av. Uten å ta hensyn til de brede lag, kjører de på. – New Public Management er blitt deres religion.

Uten hemninger – og i et forrykende tempo – rives det ned, det som har vært bygget opp gjennom generasjoner.

Det er ganske utrolig å høre vår statsminister snakke om vern av ansatte i distriktene samtidig som vi erfarer at hun raserer tilbud, kutter i lovpålagte tjenester, kutter i statlige arbeidsplasser og kjører over oss uten skrupler. Jo da – jeg vet hun sier at de ikke kutter, men flytter og styrker... Dette handler ikke om hva du sier, Erna Solberg, men om hva du faktisk gjør.

Det gjennomføres en nærpolitireform som – bare gjennom navnet – oppleves som et hån mot folk. Og en udemokratisk helseforetaksmodell får spire og gro som ugress.

På Nordmøre kuttes det nå i eksisterende sykehustilbud, lenge før et nytt og fullverdig tilbud står klart. Og dette skjer uten at kompenserende tiltak er på plass. Alt for å forsvare bunnlinjen og – koste hva det koste vil – et nytt fellessykehus, som mange av oss er redde for at i praksis medfører et redusert tilbud for et samlet Nordmøre og Romsdal.

Vi er ikke i tvil om at opprinnelige premisser for bygging av nytt fellessykehus kommer til å bli brutt. Det vet styret, det vet Bent Høie og det vet også øvrige politikere. Ordlyden i styremøtene har endret seg fra «vi skal bygge det beste sykehuset» til «vi skal bygge det beste sykehuset vi har økonomisk evne til». – Dette lover ikke godt for resultatet i et økonomisk vaklende prosjekt.

Noe som kan komme til å bli en dårlig løsning, og en idé det har gått politisk prestisje i, får leve videre. Og vi, vi blir sannsynligvis vitne til at politikken spiller fallitt.

Politikerne har valgt å abdisere i flere viktige samfunnsspørsmål, og demokratiske prosesser er i fritt fall.

Reformene de initierer utføres parallelt med at flere og flere skor seg på fellesskapet.

Og flere folkevalgte tør påstå, at reformene skjer for lokalsamfunnenes egen del. Vi – og våre lokale politikere – vet bare ikke vårt eget beste. Og jeg, jeg sitter igjen med inntrykk av at de som påstår dette har frekkhetens nådegave.

Dere tar dere glatt friheten til å velge bort vel etablerte og godt fungerende tilbud til innbyggere i utvalgte regioner.

Jeg trodde våre folkevalgte hadde påtatt seg et tillitsverv for hele – og ikke bare deler av – befolkningen. Slik oppfattes det ikke lenger.

Jeg må innrømme at jeg blir skremt av måten landet vårt nå blir styrt på. Elitetankegangen regjeringen representerer oppleves destruktiv. Det er ikke dette Norge er tuftet på. Ydmykhet og respekt for oppgaven dere er satt til å gjøre for et helt folk, synes helt fremmed. Dere har fjernet dere nok nå, fra folket som faktisk har gitt dere tilliten.

Jeg har tidligere betalt min skatt med glede, fordi det føltes riktig og bra for fellesskapet. Den gleden er jeg i ferd med å miste på deres vakt.

Og til deg Jonas Gahr Støre: Bunadsgeriljaen er Norges svar på gule vester. Åpne øynene, se realitetene og møt dem.

Om to år ser jeg fram til at vi alle kan bruke vår stemme på partier som, gjennom handling, viser at de også vil distriktene vel.