Trump-kampanjens samhandling med russisk etterretning i 2016 utgjorde en alvorlig trussel, konkluderer Senatets etterretningskomité i sin endelige rapport.

Russland satte i gang en aggressiv innsats for å gripe inn i presidentvalget i 2016 til fordel for Donald Trump, fastslår den tverrpolitiske komiteen i sin femte og siste rapport fra granskingen tirsdag.

Medarbeidere av Trump som var i jevnlig kontakt med russere gjennom valgkampen, var ivrige etter å dra nytte av hjelpen, heter det fra den tverrpolitiske komiteen som ledes av republikaneren Marco Rubio.

Komiteen beskriver rapporten som «den mest omfattende beskrivelsen hittil av Russlands aktiviteter og trusselen de utgjorde».

Over 1.000 sider

Rapporten er til sammen på rundt 1.000 sider og kommer i tillegg til både fjorårets Mueller-rapport og en rapport fra Representantens hus i 2018. Flere av funnene er overlappende, men senatsrapporten er den første granskingsrapporten om russisk valginnblanding som er et resultat av tverrpolitisk samarbeid.

Senatets gransking varte i nesten tre og et halvt år. Den møtte betydelige hindringer som følge av innblanding fra Det hvite hus, som gjennom å instruere vitner kunne kontrollere informasjonen som nådde komiteens granskinger, påpeker rapporten.

Valgkampsjef og etterretningsoffiser

Rapporten beskriver blant annet hvordan enkelte Trump-medarbeidere var opptatt av å maksimere effekten da Demokratenes eposter ble hacket av russiske etterretningsoffiserer og avslørt av WikiLeaks.

Rapporten dykker også ned i kontakten mellom Trump-medarbeidere og russere. Mest oppsiktsvekkende er kanskje beskrivelsen av et tett profesjonelt forhold mellom valgkampsjef Paul Manafort og Konstantin Kilimnik, som komiteen utvetydig beskriver som en russisk etterretningsoffiser.

– Samlet sett utgjorde Manaforts tilgang på høyt nivå og vilje til å dele informasjon med personer som hadde nære forbindelser til russiske etterretningstjenester, spesielt Kilimnik, en alvorlig trussel med hensyn til kontraspionasje, heter det i rapporten.

Rapporten viser til at Manafort delte interne meningsmålingsdata fra Trump-kampanjen med Kilimnik og sier det er «noe bevis» for at Kilimnik kan ha hatt kontakt med dem som hacket og lekket eposter fra Demokratenes server. Bevisene blir ikke beskrevet.

Mueller-granskingen

Begge de to mennene ble tiltalt i spesialetterforsker Robert Muellers Russland-gransking, men ingen av dem ble anklaget for noen forbindelser til hackingen.

En av Manaforts advokater, Kevin Downing, sier at informasjon som er unntatt offentligheten på Muellers forespørsel, «fullstendig tilbakeviser hva enn etterretningskomiteen forsøker å formode».

Mueller konkluderte med at Russland blandet seg inn i valget gjennom hacking og en skjult kampanje på sosiale medier, samt at Trumps valgkampapparat tok imot hjelpen og forventet å tjene på den. Men ingen av Trumps medarbeidere ble tiltalt for å konspirere med russere.

Kritisk til FBIs metode

Senatsgranskingen tok også for seg saker som Mueller ikke så på. Blant dem er FBIs tillit til en portefølje med dokumenter som ble innhentet av en tidligere britisk spion på bestilling fra Demokratene. Rubio sier at komiteen er foruroliget over at FBI var villig til å bruke denne mappen «uten å verifisere dens metodologi eller kildetilfang», som grunnlag for å overvåke en tidligere Trump-rådgiver.

I spørsmålet om hvorvidt Trump-kampanjen koordinerte eller samarbeidet med Russland for å øke vinnersjansene i valget, unngår komiteen å lande noen endelig konklusjon og lar funnene være gjenstand for tolkning.

En gruppe republikanere i komiteen har levert inn supplerende kommentarer til rapporten der de sier den bør uttrykke tydeligere at Trump-kampanjen ikke koordinerte med Russland. Demokrater kom med egne kommentarer der de argumenterer med at rapporten åpenbart viser at det fantes et slikt samarbeid

(©NTB)