Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
19 august 2020 07:28
Del på Facebook
Smeltende is utenfor Ilulissat på Grønland. Arkivfoto: Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Smeltende is utenfor Ilulissat på Grønland. Arkivfoto: Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Issmeltingen på Grønland vil fortsette selv om oppvarmingen av kloden bremses, ifølge forskere. Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden.

Nesten 40 år med satellittmålinger er undersøkt i en ny studie. Målingene viser at smeltingen på verdens største øy begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet.

Snøen som hvert år faller over Grønland, kan ikke lenger kompensere for isen som forsvinner ut i havet.

– Innlandsisen er nå i en ny dynamisk tilstand. Selv om vi hadde gått tilbake til klimaet vi hadde for 20 eller 30 år siden, ville vi likevel ha mistet masse ganske raskt, sier professor Ian Howat til CNN.

Enorme mengder

Howat og flere av de andre forskerne bak studien jobber ved Ohio State University i USA. Universitetet skriver i en pressemelding at Grønlandsisen har passert et «point of no return».

Selv om den globale oppvarmingen på mirakuløst vis skulle stanse fullstendig, vil smeltingen på Grønland fortsette.

På 1980- og 90-tallet forsvant 450 milliarder tonn is på Grønland per år. Men dette ble oppveid av snøen som faller over øya som er omtrent fire ganger så stor som Frankrike.

Siden den gang har temperaturen steget, og nå forsvinner omtrent 500 milliarder tonn is hvert år.

– Kan stabiliseres igjen

Isen på Grønland er flere kilometer dyp, og noen steder er det over tre kilometer fra overflaten og ned til bakken.

Hvis alt sammen smelter, vil verdenshavene stige minst seks meter. Dette vil ta omtrent tusen år, men lenge før den tid vil store kystområder forsvinne i havet.

Men selv om issmeltingen har skutt fart, er ikke alle forskere overbevist om at den vil fortsette helt til alt er borte.

Ruth Mottram ved Danmarks Meteorologiske Institut tror innlandsisen kan stabilisere seg en gang i framtida når den er betydelig mindre enn i dag. Når isbreene ikke lenger når ut til havet, vil de trolig ikke minke like fort.

Innlandsis kollapset

Issmeltingen på Grønland er én av flere årsaker til at havnivået stiger etter hvert som kloden varmes opp.

I tillegg smelter is i deler av Antarktis, og havvannet utvider seg når det blir varmere.

Tidligere i sommer kollapset store deler av den siste intakte innlandsisen i Canada. Et isflak på størrelse med Manhattan brakk løs fra Milne Ice Shelf på Ellesmereøya.

Temperaturen i området har de siste månedene ligget 9 grader høyere enn det som var vanlig for et par tiår siden.

– Dette dreier seg uten tvil om klimaendringene, sa professor og isbreforsker Luke Copland ved University of Ottawa.

Sårbare kystområder

Hvor mye havet vil stige fram til 2100 – 80 år fram i tid – er usikkert. Anslagene varierer mellom noen titalls centimeter og 2 meter. Hva «fasiten» blir, vil naturlig nok avhenge av omfanget av klimaendringene.

Kystområdet mange steder i verden kan imidlertid få massive problemer hvis stigningen blir rundt 1 meter.

– En rekke steder, som i Florida, vil 1 meter dekke mange eksisterende landområder, sier forsker Michalea King, som har ledet arbeidet med den nye studien av Grønlandsisen.

Overfor CNN minner hun om at vannet stiger ytterligere når kystområder rammes av stormer og orkaner.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 8 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje Sundsbø""Mener du at motstanden mot Møreaksen skyldes at Stortinget ikke følger opp prosjektene i NTP? Om man kjemper mot bevilgninger ...
Terje Sundsbø 9 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrMotstanden mot Møreaksen spriker i alle retninger. Frp og SV har totalt ulike grunner, og har ingen felles plattform for ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse