Granskingsrapporten om koronautbruddet på Hurtigruten slakter selskapets sikkerhetsarbeid. Styret har likevel full tillit til konsernsjef Daniel Skjeldam.

Feil på feil på en rekke nivåer førte til det store smitteutbruddet på Hurtigrutens to ekspedisjonscruise med skipet Roald Amundsen mellom 17. og 31. juli, fastslår en ny granskingsrapport om hendelsen.

Tidsnød, dårlig rutiner, utilstrekkelig risikostyring og mangelfull internkommunikasjon førte til at 29 passasjerer og 42 ansatte testet positivt etter de to cruisene. Utbruddet rammet nærmere 70 norske kommuner og gjorde at regjeringen strammet inn reglene for hele cruisenæringen.

Ba hele Norge om unnskyldning

Under en to og en halv time lang pressekonferanse torsdag ba både konsernsjef Daniel Skjeldam, styreleder Trygve Hegnar, samt medeier og styrerepresentant Petter Stordalen om unnskyldning.

– Mange er med rette sinna og frustrerte, og det har også jeg vært. Jeg vil be hele Norge om unnskyldning, sa Stordalen.

Både Hegnar og Stordalen uttrykte like fullt at styret fortsatt har tillit til Daniel Skjeldam.

Stordalen la særlig vekt på at Skjeldam i jobben gjennom åtte år hele tiden har vært spesielt opptatt av nettopp sikkerhet, og han forsvarte ham kraftfullt.

– Hadde jeg krevd ufeilbarlige sjefer, hadde jeg ikke hatt mange igjen. Daniel Skjeldam og hans team har lært mye. Nå gjenstår det enormt mye jobb, uttalte Stordalen.

Tidsnød og risikovillighet

Det første ekspedisjonscruiset startet 17. juli, bare snaue tre uker etter at Hurtigruten hadde fått tillatelse til å starte opp kystcruise langs norskekysten og Svalbard.

Forberedelsesfasen var preget av stort hastverk og utslitte ansatte som forsøkte å få alt på plass i en situasjon med permitteringer og færre ansatte enn vanlig, ifølge rapporten.

– Hurtigruten var samlet sett ikke klar da Roald Amundsen seilte 17. juli. Man burde ha ventet, uttalte granskingsleder Jan Fougner under pressekonferansen.

Fougner er partner i Advokatfirmaet Wiersholm, som har gjennomført granskingen av Hurtigruten etter smitteutbruddet sammen med DNV GL.

Han mener tidsnøden gjorde at man ikke tok seg tid til å teste de 122 filippinske ansatte på skipet og sette dem i karantene da de ankom Norge. Alle var testet i hjemlandet tre til fire dager før avreise, men dette var ikke godt nok, fastslår rapporten.

De filippinske ansatte ble heller ikke isolert om bord i skipet, de delte lugarer og ble umiddelbart satt i arbeid, flere med passasjerkontakt, noe som bryter med karantenereglene.

– De tok en sjanse, uttalte Fougner.

Legene om bord varslet ikke

Flere feil ble også gjort av skipslegene om bord. Da flere ansatte etter hvert fikk symptomer på covid-19, ble dette ikke varslet, og de ble heller ikke testet.

Skipslegene på den første seilasen overleverte heller ikke mistanke om covid-19 til legene som mønstret på den neste.

Da de første positive prøvesvarene på covid-19 kom 31. juli, tok det også tid før krisehåndteringssystemet ble satt i gang.

Rapporten er også sterkt kritisk til at to av de mistenkt smittede ble sendt til sykehuset i Tromsø i en vanlig drosje – uten å varsle taxisjåføren.

– Det er ikke én person som har gjort en feil i denne saken, det er mange, oppsummerte Fougner.

Må jobbe med kultur- og ytringsklima

Granskingsrapporten kommer med en rekke anbefalinger til selskapet, deriblant å evaluere om risikokulturen i organisasjonen er god nok.

– Hurtigrutens prosedyrer for å gjennomføre en effektiv og risikoreduserende krisehåndtering ble ikke i tilstrekkelig grad fulgt, fastslår rapporten, som anbefaler at det bør jobbes med kultur- og ytringsklima i hele konsernet, og at det aktivt bør oppmuntres til innspill fra alle nivåer.

Det anbefales at det opprettes et internt sikkerhetsorgan som kontinuerlig vurderer organisasjonens sikkerhetsnivå.

– Det var ingen som forsikret seg om at alt var i orden før cruisene, påpekte Fougner.