Støtteordningene for reiselivet og andre koronarammede bedrifter må ikke bli for snevre, advarer NHO.

– Vi må ha støtteordninger som gjelder i bredden. Hvis det begrenser seg til én bransje, er det risiko for at det ikke når alle som trenger det. Vi vil ha generelle ordninger som er tilpasset slik at de når dem som er hardest rammet, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til NTB.

Regjeringen legger mandag fram tiltak for å hjelpe bransjer som sliter tungt på grunn av koronakrisen. Det er forventet støtte rettet spesielt mot reiseliv og eventbransjen, som sliter hardt på grunn av strenge smittevernregler.

Men Almlid advarer mot å snevre ordningene for mye inn til bedrifter som tilhører helt konkrete bransjer. Da kan de som er indirekte rammet, falle utenfor, påpeker han.

Droppet støtteordning

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) var ikke glad for at regjeringen skrotet den generelle kompensasjonsordningen. Den ga bedrifter som hadde tapt 30 prosent av omsetningen, støtte til løpende utgifter, som husleie, ut august.

Utbetalingene i ordningen var lavere enn forventet, og regjeringen mente i august at det skyldtes at aktiviteten i bedritene hadde tatt seg opp raskere enn fryktet.

Men Almlid advarer om at situasjonen nå ser mørkere ut.

Konkurs og oppsigelser

NHOs ferske spørreundersøkelse blant egne medlemmer tyder på at frykten for konkurser og oppsigelser øker. 12 prosent av bedriftene sier de har gjennomført nedbemanninger og 18 prosent varsler at de har planer om det.

12 prosent mener det er reell risiko for at de vil gå konkurs.

NHO har stilt bedriftene de samme spørsmålene gjennom hele perioden med koronatiltak. Andelen som melder om lavere etterspørsel og sviktende omsetning øker i september sammenlignet med august.

– Det var ille, så ble det bedre og nå er det blitt verre igjen, konkluderer Almlid.

NHO mener bedrifter som kan dokumentere betydelig omsetningssvikt må få statlig hjelp, uavhengig av hvilken bransje de tilhører.

Tiltak som varer

At det er umulig å si hvor lenge pandemien vil herje og smitteverntiltakene må beholdes, gjør det enda vanskeligere.

– Hvor lenge skal staten fortsette å støtte bedriftene?

– I første omgang til over jul. Man må lage ordninger som tåler å vare en stund, så man ikke får disse skiftene. Man må tenke inn i neste år, sier Almlid.

Myndighetenes smitteverntiltak kan bli endret ettersom smitten øker eller synker i befolkningen. Det er vanskelig for bedriftene å leve med, påpeker Almlid. Han mener derfor brede ordninger som treffer bedriftene som helt konkret er rammet, fortsatt er løsningen.

Skattekutt og CCS

NHOs kravliste til regjeringen inneholder også ønsker i milliardklassen, som Almlid håper kan bli helt eller delvis innfridd når statsbudsjettet legges fram 7. oktober.

En beslutning om at staten skal investere i to fangstanlegg for CO2 og et lagringsanlegg (CCS-anlegg), vil bety opptil 3.000 arbeidsplasser bare i byggeperioden og vil være et viktig ledd i den grønne omstillingen, påpeker Almlid.

Å fjerne formuesskatt på såkalt arbeidende kapital er også blant tiltakene NHO mener vil hjelpe bedrifter gjennom krisen.

Almlid håper i hvert fall på en kraftig reduksjon i denne skatten i 2021.

Å fjerne all formuesskatt på arbeidende kapital vil bety 8,4 milliarder kroner mindre i inntekter til stat og kommune, ifølge anslag NHO har gjort.

(©NTB)