Å si nei til regjeringens rusreform vil sende et ekstremt uheldig signal, mener ledende Ap-politikere. Men mange frykter reformen vil gi økt rusbruk blant unge.
Arbeiderpartiet har lenge ønsket en rusreform som legger vekt på å hjelpe heller enn å straffe rusavhengige. Det er stadfestet i partiets nye program, som skal vedtas på landsmøtet i april.
Men skal partiet si ja eller nei til regjeringens rusreform, der avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk er et bærende element? De siste dagene har frontene hardnet innad i partiet.
– Må si ja
NTB har tatt en ringerunde til en rekke av partiets fylkesledere for å ta temperaturen på stemningen.
Blant dem som sier ja til rusreformen, er fylkesleder Cecilie Knibe Kroglund i Agder Arbeiderparti.
– Det er ekstremt viktig for Arbeiderpartiet å si at vi er for en reform. Vi er nødt til å gå den veien. Å sende signaler om at vi ikke vil gå for en behandlingsreform, ville være veldig uheldig. Da er det bedre å få rettet opp svakheter i reformen gjennom stortingsbehandlingen, mener hun.
Ettersom både Frp og Senterpartiet har vendt tommelen ned for rusreformen, er regjeringen avhengig av Aps stemmer for å få flertall. Det gir Ap et stort forhandlingsrom, påpeker stortingsrepresentant og fylkesleder for Rogaland Ap Torstein Tvedt Solberg.
– Dette er en viktig symbolsak, og det er veldig skadelig dersom Ap blir sett på som motstander av reformen. Men nå er vi godt posisjonert for å få gjennom endringer som er i tråd med Aps politikk, framholder han.
Tro og tvil
Reformen skal behandles i Stortinget denne våren. I midten av mars skal helse- og omsorgskomiteen ha en åpen høring om saken.
Storbyer som Oslo og Bergen, samt AUF, går inn for å si ja til reformen.
– Jeg vil tro at flertallet hos oss vil gå inn for å støtte den. Men mange ser dilemmaene. Det er mye tro og tvil, sier fylkesleder Frode Jacobsen i Oslo Ap.
En fylkesleder som ikke ønsker å bli navngitt, mener at det store dilemmaet er at man ønsker å hjelpe rusavhengige, men ikke senke terskelen for unge rusbrukere og rekreasjonsbrukere gjennom å avkriminalisere eget bruk.
– Dette er sakens nøtt: Det er ikke mulig å avkriminalisere eget bruk uten at det må gjelde alle. Vi har likhet for loven, sier fylkeslederen.
Mange fylkeslag har ennå ikke falt ned på et standpunkt.
– Det kommer til å bli en livlig diskusjon helt inn mot landsmøtet, spår fylkesleder Per Vidar Kjølmoen i Møre og Romsdal Ap. Han tror fylkespartiet vil dele seg på midten i saken.
Sier nei
Blant dem som sier blankt nei til regjeringens reform, er fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag og Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss. De mener Ap bør avvise regjeringens forslag og heller jobbe fram en egen reform.
– Regjeringens reformforslag er ikke rettet inn mot gruppen som trenger hjelp i det hele tatt, men mot rekreasjonsbrukerne. Det blir ikke færre overdosedødsfall med denne reformen, sier Kåss til NTB.
Aps fylkesleder i Trøndelag, Ingvild Kjerkol, som også er Aps helsepolitiske talsperson, mener på sin side at den videre debatten må handle om forebygging og reaksjoner og forpliktende oppfølging for barn og unge.
– Her er nok holdningen hos oss at regjeringens reform er for svak, sier hun til NTB, men understreker at den nå skal diskuteres på flere temamøter og fylkeslagets årsmøte før de tar endelig stilling.
I Troms Ap er det stor skepsis til avkriminalisering, sier fylkesleder Nils Fosshaug.
– Dette er en viktig, men vanskelig sak. Avkriminalisering for alle er jo et paradoks, påpeker han.
(©NTB)
