Bruk av ny teknologi og mer fleksible arbeidsvaner vil trolig redusere flaskehalsproblemer i eksisterende infrastruktur, ifølge en ny rapport.

Mens rapporten, utarbeidet av Oslo Economics for Statens vegvesen, slår fast at antall fritidsreiser de neste 30 årene vil øke med minst 17 prosent, er utvikling for arbeidsreiser helt i det blå.

Hvor mange som etter pandemien ønsker og har mulighet til å fortsette med mer hjemmekontor, kan nemlig gjøre betydelige utslag i utviklingen.

Dersom vanene etablert under koronapandemien setter varige preg på reisemønstre, vil bilbaserte reiser til og fra jobb falle med 5 prosent, mens kjøring i arbeid har nullvekst.

– Dette kan bety at rushtida i byene blir kortere. Selv en relativt liten endring i når reisene skjer, kan kutte trafikktopper og gi bedre flyt, påpeker Vegvesenet i en kommentar til rapporten.

Dersom vi derimot går rett tilbake til en ny normalsituasjon med vanene vi hadde før pandemien inntraff, vil arbeidsreisene øke med 21 prosent.

Fire scenarioer

Rapporten er utarbeidet for å gi Vegvesenet et bedre bilde på hvordan transporten vil utvikle seg i framtiden.

– Vi skal legge til rette for økt mobilitet i samfunnet, men også bidra til å styre utviklingen i riktig retning, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

I rapporten tar de for seg fire ulike scenarioer:

• «En ny hverdag» der både nye teknologi og nye vaner dominerer,
• «I hver sin retning» der ny teknologi, men gamle vaner dominerer.
• «Koronapandemien setter spor» der teknologiutviklingen går sakte, men nye vaner dominerer,
• «Historien gjentar seg» der teknologiutviklingen går sakte og gamle vaner dominerer.

Elektrifisering

Transportsektoren skal gjennom en grønn omstilling fram mot 2050 da Norge skal ha blitt et nullutslippssamfunn. Allerede om åtte år skal transportsektorens utslipp halveres.

– Hvis koronaen gir nye vaner, kan det bidra til målene om miljøvennlig transport i byområdene, sier veidirektør Hovland.

Elektrifisering forventes å være det viktigste tiltaket for å redusere utslipp fra veitransporten. Den raske reduksjonen i batterikostnader kan bidra til omstillingen allerede før 2050, mener Oslo Economics.

Også annen teknologisk utvikling, som selvkjørende og oppkoblede kjøretøy, kan bli avgjørende.

– Skal teknologiske muligheter på transportområdet kunne tas i bruk kreves en tydelig plan og en koordinert innsats fra transportmyndigheter og andre offentlige etater – både nasjonalt og internasjonalt, heter det i rapporten.

(©NTB)