Årets fredspris gikk til to personer som kjemper for faktabasert journalistikk og pressefrihet. En av dem sier han gjerne skulle gitt prisen til russisk opposisjonsleder.
I år var prisen ingen belønning for arbeidet med å løse noen av verdens mest fastlåste kriger og konflikter. I stedet var tildelingen preget av verdier som ytringsfrihet, pressefrihet, demokrati og menneskerettigheter.
Både den russiske redaktøren Dmitrij Muratov og den filippinske journalisten Maria Ressa lever i land med myndigheter som har innskrenket pressefriheten, og der det å lage maktkritisk journalistikk kan koste journalister livet.
Mens Muratov var blant dem som grunnla avisen Novaja Gazeta i 1993, var Ressa med på å grunnlegge nettstedet Rappler i 2012.
Falske nyheter
I sin begrunnelse skriver Nobelkomiteen at Ressa og nettstedet Rappler ikke bare har satt et kritisk søkelys på president Rodrigo Duteres blodige kamp mot narkotika. Det har også «dokumentert hvordan sosiale medier blir brukt til å spre falske nyheter, trakassere motstandere og manipulere den offentlige debatten».
Novaja Gazeta beskrives på sin side som den mest uavhengige avisen i Russland i dag, med en grunnleggende maktkritisk holdning.
«Avisens faktabasert journalistikk og profesjonelle integritet har gjort den til en viktig kilde til informasjon om kritikkverdige sider ved det russiske samfunnet som sjelden blir nevnt av andre medier», skriver komiteen videre.
Muratov sa fredag at han vil dedikere prisen til seks av avisens journalister som alle er blitt drept, blant dem Anna Politkovskaja, som ble skutt i Moskva for 15 år siden.
Navalnyj
Da han fredag ettermiddag møtte pressen utenfor avisens redaksjonslokaler, ga han uttrykk for at andre fortjener prisen mer enn ham selv.
– Jeg er en feil mottaker av denne prisen, sa Muratov (59) til pressekorpset som stimlet rundt ham.
Etter å ha dedikert prisen til alle journalister som har gitt sitt liv for jobben, pekte han på den russiske aktivisten og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.
– Men jeg tror det er en person som har alt foran seg, sa Muratov.
Navalnyj har vært fengslet siden januar i år, og organisasjonen hans er blitt stemplet som «ekstremistisk» av russiske myndigheter.
Gorbatsjov gleder seg
Muratov var med å grunnlegge Novaja Gazeta i 1993 sammen med blant annet den tidligere Sovjetlederen og nobelprisvinneren Mikhail Gorbatsjov.
I dag er avisen en av få uavhengige medier som er igjen i Russland.
– Dette er meget, meget gode nyheter. Denne prisen løfter pressens betydning i den moderne verden til nye høyder, sier Gorbatsjov, som kaller Muratov for en «modig» journalist.
Gorbatsjov brukte deler av sine fredsprispenger på å kjøpe inn datamaskiner til avisen i 1993.
Muratov har vært avisens redaktør i flere omganger, men han er ikke sikker på at prisen vil minske sensuren i Russland.
Kort etter Muratovs uttalelser førte justisdepartementet i Moskva opp ni personer, deriblant to journalister, på listen over «utenlandske agenter».
Der havnet også Bellingcat, journalistkollektivet som har gransket forgiftningen av Navalnyj, som han nær døde av i 2020.
Muratov har ikke bekreftet at han kommer til Oslo for å motta fredsprisen i desember. Da han fikk spørsmålet, viste han til at koronapandemien ennå ikke er over.
– I sjokk
Heller ikke filippinske Maria Ressa var forberedt på at hun skulle få årets fredspris.
– Jeg er litt i sjokk. Det er virkelig emosjonelt. Men jeg er glad på vegne av teamet mitt og vil takke Nobelkomiteen for å anerkjenne hva vi går igjennom, sier Ressa til TV 2.
Ressa var i 2012 med på å grunnlegge nettstedet Rappler, som hun fortsatt leder. Nettstedet har vært særlig kritisk i sin omtale av Filippinenes president Rodrigo Duterte, spesielt hans sterkt omdiskuterte krig mot narkotika.
Duterte har også slått hardt ned på journalister de siste årene, og flere er blitt fengslet, gjerne med fabrikkerte anklager om våpenbesittelse mot seg.
I en videostream via Rappler sier Ressa at hun antar at filippinske myndigheter ikke vil være fornøyd med prisen. Duterte har i et intervju med henne sagt at hun kan bli drept, og at han kan gjøre det selv.
Trass i at hun flere ganger har fått reiseforbud, håper hun å kunne komme til Oslo for fredsprisutdelingen.
– Ikke mindre farlig
Nobelkomiteens leder har liten tro på at fredsprisen til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov vil fjerne farene journalister møter i en rekke land.
– Denne prisen vil ikke løse problemene journalister og ytringsfriheten står overfor, men vi håper den retter lys mot viktigheten av journalistikk og hvor farlig det er å utøve ytringsfrihet, sier Berit Reiss-Andersen.
Ressa og Muratov er representanter for journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.
– Novaja Gazeta er den mest uavhengige og prinsipielt maktkritiske avisen i dagens Russland, skriver Nobelkomiteen videre i sin begrunnelse.
Nominert av Støre
Ap-leder Jonas Gahr Støre var blant dem som nominerte Ressa til fredsprisen. Han var rørt over tildelingen.
– Muratov og Ressa er to individer med ekstremt mot, som med fare for eget liv gjør sitt arbeid i journalistikkens tjeneste. De fortjener den anerkjennelsen denne prisen gir, og betydningen for dem er stor, sier Støre.
Han sier at grunnen til at han blir rørt, er at han har hatt flere møter med modige journalister som gjør sin jobb tross drapstrusler.
Kreml gratulerte
Også statsminister Erna Solberg (H) gratulerer prisvinnerne.
På spørsmål om prisen kan påvirke Norges forhold til Russland, svarer Solberg:
– Jeg registrerer at Putins pressetalsmann har gratulert, så det tenker jeg går fint.
Heller ikke professor i russlandsstudier Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo tror at tildelingen vil forsure forholdet mellom Norge og Russland.
– Det ville vært meningsløst, sier han og peker på at Novaja Gazeta ikke er en forbudt avis i Russland.
Tildelingen av fredsprisen til Ressa og Muratov kom til rett tid, mener generalsekretær for Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.
Hun kaller Maria Ressa og Dmitrij Muratov en inspirasjon for alle som tror på pressefrihet og demokrati.