Et møte med Russlands utenriksminister i Tromsø, klimaforhandlinger i Glasgow og NATO-samtaler i Brussel er noe av det som er i vente for den nye regjeringen.

Torsdag kommer Ap-leder Jonas Gahr Støre ut på slottsplassen i Oslo med sitt nye regjeringsmannskap.

Bare en uke senere har regjeringen sitt første internasjonale oppdrag: et to dager langt forsvarsministermøte i Nato. Dette går av stabelen ved Natos hovedkvarter i Brussel 21. og 22. oktober.

Så går det slag i slag:

* 26. oktober er Norge vertskap for et møte i Barentsrådet. Dette skjer i Tromsø, og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har bekreftet at han kommer.

* 1.–2. november sparkes FNs store klimakonferanse COP26 i gang med en toppmøtedel der det er ventet at godt over 100 verdensledere vil delta, inkludert USAs president Joe Biden. NTB får bekreftet at også kommende statsminister Jonas Gahr Støre planlegger å delta på møtet, som finner sted i den skotske byen Glasgow.

* 3. november samles statsministrene i Nordisk råd til toppmøte i København.

Motpart med lang erfaring

En kilde i Utenriksdepartementet beskriver møtet i Barentsrådet som «stort og viktig» for Norge.

Samtidig er det en svært erfaren motpart regjeringen møter når Lavrov kommer til Norge, påpeker tidligere Høyre-utenriksminister Børge Brende.

– Man skal alltid være godt forberedt når man møter Lavrov. Han kan alltid sakene fra A til Å, sier Brende.

– Han har vært utenriksminister siden 2004, og før det var han FN-ambassadør. Så han har sett mange utenriksministre komme og gå. Og han er en kraftfull og innsiktsfull forsvarer av Russlands utenrikspolitikk.

Brende forteller at han selv hadde flere tøffe diskusjoner med Lavrov som utenriksminister, både etter Russlands annektering av Krim i Ukraina og om saker som Storskog og Svalbard.

– Men vi greide alltid å holde en forsonlig tone, selv om vi måtte håndtere saker som vi ikke så likt på.

Godt forberedt embetsverk

NUPI-direktør Ulf Sverdrup er for sin del usikker på hvor stor betydning møtet med Lavrov vil få.

– Det er betydelig kontinuitet i norsk utenrikspolitikk, og embetsverket er godt forberedt på dette. Så det er ikke sikkert at det vil bety så mye, sier han.

Noe av det som har kjennetegnet gode utenriksministre i Norge, er ifølge Sverdrup nettopp evnen til å utnytte den kompetansen som ligger i embetsverket i UD.

Både Sverdrup og Brende understreker samtidig at de to favorittene til utenriksministerposten – Anniken Huitfeldt (Ap) og Espen Barth Eide (Ap) – begge har lang erfaring og kan saksfeltet godt.

– Det er sterke kandidater, sier Brende.

– Så uavhengig av hvem Støre skulle velge av de to, får Norge en kompetent utenriksminister.

Internasjonal turbulens

Og kompetanse trengs. For selv om Donald Trump har forlatt Det hvite hus, er det fortsatt en turbulente tider internasjonalt.

– Det er uro i Europa, som nå står i en overgang etter Angela Merkel, etter brexit og på vei ut av koronapandemien, sier Sverdrup.

Samtidig kan det alltid dukke opp kriser og uventede hendelser som må håndteres, advarer NUPI-sjefen og minner om hvordan Støre fikk saken med den russiske tråleren «Elektron» i fanget bare noen dager etter at han tiltrådte som utenriksminister i 2005.

Brende trekker for sin del fram hvordan han i løpet av noen få måneder i 2015 og 2016 måtte håndtere 5.500 asylsøkere som kom til Norge over Storskog.

– Man må håndtere mange krevende forhold på én gang, og når man tror det er rolig, så er det noe helt uforutsigbart som oppstår, sier Brende på telefon fra Genève, der han i dag er president i Verdens økonomiske forum (WEF).

Viktige partnere i Europa og USA

Da Brende ble utenriksminister i 2013, var det Stockholm han reiste til først. Der møtte han Sveriges utenriksminister Carl Bildt.

– Vi hadde middag på kvelden og utvekslet mye informasjon, sier Brende, som trekker fram Sverige som en avgjørende samarbeidspartner for Norge, også opp mot EU.

En annen sentral partner er Tyskland, og Brende mener den påtroppende regjeringen bør prioritere høyt å opparbeide et godt forhold til den nye regjeringen som overtar i Berlin.

– For meg betød det mye å ha et nært forhold til Frank Walter Steinmeier, som nå er president, og som da var utenriksminister, sier Brende.

Han trekker også fram EUs utenrikssjef Josep Borrell og USAs utenriksminister Antony Blinken som viktige kontakter framover.

FNs sikkerhetsråd

I tillegg er Norge medlem i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022, og i januar har Norge formannskapet. Det betyr etter alt å dømme besøk i New York for både statsministeren og utenriksministeren.

Samtidig er Norge engasjert i mange viktige freds- og forsoningsoppdrag rundt om i verden, påpeker Brende.

– Og det er en viktig døråpner, fastslår han.

Brende slår samtidig et slag for såkalt stille diplomati fra norsk side:

– Gjennomslagskraften er noen ganger omvendt proporsjonal med det desibelnivået man kommer ut av møtene med.

Slutt på unntakstilstand

Ifølge Sverdrup har den nye regjeringen også fordel av at verdenspolitikken nå er på vei ut av koronapandemien.

I en periode med få fysiske møter har politikerne trolig vært mer avhengige av etablerte nettverk enn ellers, mener han. Men nå vil det bli mulig å møte kollegaer og bygge nettverk ganske raskt.

– Det internasjonale diplomatiet har vært nesten innstilt under koronapandemien. Men nå tar det seg opp i full fart, sier Sverdrup.

– Sånn sett er det litt lettere å ta over nå enn det hadde vært under pandemien.

(©NTB)