Hvor mange valgløfter vil Ap-Sp-regjeringen greie å innfri allerede i neste års statsbudsjett? Over helgen kommer svaret.

Mandag klokka 12 kommer regjeringen til Stortinget for å presentere sitt forslag til statsbudsjett for 2022, et såkalt tilleggsnummer. Statsbudsjettet var det siste Solberg-regjeringen la fram før den gikk av.

Kilder på Stortinget NTB har snakket med, peker på at å få vridd de borgerliges budsjett på en måte som virkelig viser en ny retning, vil være det aller viktigste.

Tydelige skattegrep

Men handlingsrommet er ikke særlig stort, og både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har tidligere understreket at det er begrenset hvor store endringer de vil rekke å gjøre på noen fattige uker.

Fredag ble det kjent at regjeringen øker lånerammen til Husbanken med hele 2 milliarder kroner. Pengene skal i første rekke hjelpe lavinntektsfamilier inn på boligmarkedet gjennom såkalte startlån.

Vedum har også varslet tydelige grep på skatt og avgifter allerede neste år.

Også flere mindre grep, som 200 millioner kroner i økt investeringsstøtte til landbruket og 100 millioner til ladestasjoner, er allerede kjent.

Forventer kommuneløft

Samtidig har Arbeiderpartiet kommet med en rekke løfter i sin såkalte hundredagersplan som i sum kan koste mye penger, som dobling av fagforeningsfradraget, der halvparten skal tas nå, økt pendlerfradrag og redusert barnehagepris.

For Senterpartiet har mantraet overfor velgerne lenge vært bedre tjenester nær folk. På Stortinget er det klare forventninger til at løftet innfris gjennom å styrke kommunene.

I tillegg har Sp vært høyt på banen når det gjelder å bygge opp og forsterke politi- og lensmannskontorer, noe som også krever økte bevilgninger.

Ap ønsker også å styrke fastlegeordningen, og i Hurdalsplattformen er behovet for å bedre sykehusøkonomien understreket.

I tillegg har Ap-Sp-regjeringen lovet å oppheve borgerlige kutt som ostehøvelkuttene i offentlig sektor, den såkalte ABE-reformen.

CO2-avgift

Regjeringen har også flagget en aktiv næringspolitikk med mer statlig eierskap høyt. Men om det settes av midler til dette i denne runden, er uklart.

Hva som skjer med CO2-avgiften, er også et spenningsmoment.

Ap og Sp vil innføre en gradvis økning av avgiften til om lag 2.000 kroner fram mot 2030. Men samtidig har de varslet en reduksjon i drivstoffavgiftene og slått fast at CO2-avgiften skal være «sosialt rettferdig», og at geografiske hensyn skal ivaretas.

Hvordan dette vil slå ut konkret, er høyst uvisst.

Markeringsbehov

For å få flertall for budsjettet, må regjeringen forhandle med opposisjonen på Stortinget, først og fremst SV.

SV trakk seg fra regjeringsforhandlingene i Hurdal fordi de mente de kunne få større gjennomslag som opposisjonsparti.

Nå er omkvedet på Stortinget at regjeringen må bli enige med SV i denne første budsjettrunden.

Spørsmålet er hvor høye og mørke SV vil gjøre seg. Partiet har et markeringsbehov og vil trolig «smelle med dørene» uansett hva regjeringen legger fram, mener kilder på Stortinget.

Alternativt budsjett

I SV holdes kortene svært tett til brystet når det gjelder hvilke saker de vil kjempe for i de kommende budsjettforhandlingene.

Partiet vil legge fram sitt alternative budsjett «noen dager» etter tilleggsnummeret, får NTB opplyst.

Deretter vil de finanspolitiske talspersonene fra SV, Ap og Sp – Kari Elisabeth Kaski, Eigil Knutsen og Sigbjørn Gjelsvik – sette seg ned og forhandle.

Allerede utsatt

Rundt 20. november må de være i mål for at finanskomiteen skal rekke å levere sin innstilling innen fristen 26. november.

En knapp uke senere, 2. desember, er det duket for finansdebatt i Stortinget.

– Det blir utrolig stramt, sier Gjelsvik til NRK.

Opprinnelig skulle innstillingen vært levert 20. november, men datoene er allerede blitt skjøvet på.

(©NTB)