Verdens astronomer kan senke skuldrene – i alle fall litt. Etter tre tiår med utvikling og årelange utsettelser, er teleskopet James Webb endelig i rommet.
– For en fantastisk dag. Nå er det virkelig jul, sier Thomas Zurbuchen i Nasa, som bygget teleskopet sammen med Esa og den canadiske romorganisasjonen CSA.
Spenningen i forskermiljøet har vært skyhøy de siste ukene og har steget etter hvert som oppskytingen fra det europeiske romsenteret i Kourou i Fransk Guyana nærmet seg.
Hva spiser astronomene til frokost den dagen da romteleskopet til 90 milliarder kroner endelig skal skytes opp i verdensrommet? Fingerneglene sine, spøkte New York Times i en sak tidligere i desember.
Nå er den første spenningen utløst, og romteleskopet har begynt ferden etter oppskytingen som ble direkteoverført 1. juledag.
– Vi har i dag gitt en julegave til menneskeheten, sier Esa-sjef Josef Aschbacher.
Men mye kan ennå gå galt.
Nervepirrende
– Det går på nervene løs. Jeg kunne ikke ha vært med på daglige oppskytinger, de ville ikke vært bra for min forventede levealder, sier han.
I motsetning til forgjengeren Hubble, som går i jordbane i 600 kilometers høyde, skal James Webb 1,5 millioner kilometer unna og gå i bane rundt sola. Reisen tar omkring en måned.
Teleskopet har fått navn etter en tidligere Nasa-sjef, og forskerne har tro på at det skal kunne vise menneskene hvordan universet så ut tett opptil begynnelsen for 14 milliarder år siden.
Bretter ut
Romteleskopet, som er på størrelse med en buss, var foldet tett sammen for å få plass om bord på Ariane 5-bæreraketten. Ute i rommet skal det varsomt brettes ut.
Romteleskopet ble koblet fra raketten en halvtime etter oppskytingen, som fant sted klokken 13.20 lørdag norsk tid, og solcellepanelene ble foldet ut like etterpå.
Oppskytingen omtales som prikkfri, og forskerne som overvar det hele, jublet og omfavnet hverandre i glede.
Målet for James Webb er det såkalte lagrange-punktet L2. Her balanserer gravitasjonskraften fra jorda og sola sentripetalkraften et romfartøy trenger for å bevege seg sammen med dem, og det gjør at James Webb kan oppholde seg der i lang tid uten å bruke særlig mye drivstoff.
I drift om seks måneder
Hvis alt går etter planen, begynner prosessen med å brette ut en solskjerm på størrelse med en tennisbane to og en halv dag etter oppskytingen. Den skal sørge for at det ultrafølsomme infrarøde teleskopet er i iskald skygge når det gjør sine observasjoner. Prosessen skal ta en ukes tid.
Deretter skal det sekundære speilet foldes ut, før de 18 gullbelagte feltene i hovedspeilet med en diameter på 6,5 meter endelig brettes på plass.
Etter at James Webb er på plass i L2, tar det ennå en ukes tid før teleskopet er kaldt nok til at justeringen kan begynne.
Men ennå er det ikke kaldt nok. Det såkalte Mid-Infrared Instrument (MIRI), en av sensorene om bord, skal kjøles ned til minus 267 grader før det er helt operativt. Det antas å ta noe under 100 dager.
Først etter seks måneder er all nedkjøling, justering og kalibrering gjennomført, og observasjonene kan begynne.
Store spørsmål – store forventninger
– Dette teleskopet er designet for å gi svar på de største spørsmålene i astronomien i dag, sa astrofysikeren Amber Straughn i Nasa i et TED-foredrag i 2017.
Forskerne håper å kunne observere forholdene 200 millioner år etter universets begynnelse, og få ny viten om universets tilblivelse og de første galaksene.
Et annet viktig forskningsfelt for det nye teleskopet blir eksoplaneter – planeter som kretser rundt fjerne stjerner.
James Webb-teleskopet kan både bidra til å finne flere og avsløre hemmelighetene til dem som allerede er oppdaget. Ved å fange opp lyset som skinner gjennom atmosfæren mens en planet passerer foran en stjerne, kan teleskopet gi svar på hva den inneholder.
Konkurransen om observasjonstid er for lengst i gang. Nasa opplyser at forskere fra 41 land skal bruke teleskopet det første driftsåret.
Gigantprosjekt
Prosjektet har sine røtter så langt tilbake som i 1989. Byggingen begynte i 2004, og det er lagt ned 40 millioner arbeidstimer i byggingen, ifølge Nasa. Tusenvis av forskere, ingeniører og teknikere fra 14 land har deltatt.
En lang rekke problemer underveis har ført til forsinkelser og budsjettoverskridelser. I forhold til det originale budsjettet er også prislappen mangedoblet. Planen var først å sende teleskopet ut i rommet i 2007. Men underveis ble det redesignet, og i 2018 ble oppskytingen igjen utsatt.
Så kom pandemien, som også påvirket James Webb-prosjektet. Da arbeidet kom i gang igjen, ble datoen for oppskytingen ble satt til 31. oktober 2021.
Flere utsettelser
Men etter flere nye småproblemer og vansker med Ariane 5-raketten som bar den dyrebare lasten ut i verdensrommet, ble det etter hvert klart at julen var tidligst mulige sjanse.
Teleskopet skal være i drift i minst fem, kanskje så mye som ti år – i alle fall er det den innledende planen.
(©NTB)
