Konfliktene med Ungarn og Polen kan skape gnisninger når Norge og EU skal forhandle om en ny periode med EØS-midler.

Før jul fikk utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mandat fra regjeringen til å starte forhandlinger med EU om EØS-midler for perioden fram til 2027.

Men denne gangen kan prosessen bli mer krevende enn Norge er vant til.

Det er den voksende uroen for demokratiutviklingen i land som Ungarn og Polen som ligger bak. Huitfeldt gjør det klart at Norge ikke kommer til å fire på idealene.

– Vi har ikke noe ønske om konflikt. Men vi kommer ikke til å redusere våre krav til rettsstat og uavhengig sivilsamfunn, sier Huitfeldt til NTB.

– Vi må stå på våre prinsipper. Og det har vi god støtte for blant EU-landene også.

Søker nye mekanismer

Nøyaktig hva som står i forhandlingsmandatet, vil Huitfeldt ikke avsløre.

Men etter det NTB kjenner til, har Norge som mål å få avtalefestet regler som gjør det mulig å fryse utbetalingene dersom viktige demokratiske prinsipper krenkes.

Utenriksministeren har selv tatt opp saken flere ganger:

• I et møte i Stortingets europautvalg 27. oktober sa Huitfeldt at det vil være naturlig for Norge å «stille krav til sanksjonsmuligheter» i forhandlingene om de nye EØS-midlene.
• I europaredegjørelsen i Stortinget 23. november viste Huitfeldt dessuten til at EU nylig har vedtatt regler som knytter respekt for rettsstatens prinsipper til utbetaling av budsjettmidler. «En forutsetning for en ny periode vil være at vi får på plass minst like effektive mekanismer for EØS-midlene», sa hun.

Hvordan mekanismene skal utformes, er likevel et åpent spørsmål. Høyre har i Stortinget tatt til orde for at de bør bli en del av selve hovedavtalen om EØS-midlene. Men Huitfeldt er ordknapp.

– Jeg kan ikke gå inn i alle detaljer, sier hun.

– Men det er klart at rettsstatsutviklingen og rettigheter for minoriteter er en veldig viktig del av disse forhandlingene.

Vil holde igjen

Et annet spørsmål er selve størrelsen på pengepotten Norge skal stille til rådighet. Her er det ventet at EU vil presse på for en økning.

– Vi ønsker å holde igjen. På alle mulige måter, sier Huitfeldt.

Hvor mye Norge kan gi, vil også være avhengig av hva EU tilbyr i forhandlinger om tollkvoter for sjømat. Disse forhandlingene skal gå parallelt med forhandlingene om EØS-midler.

– En avtale om EØS-midlene forutsetter en tilfredsstillende avtale om markedsadgang for fisk og marine produkter, sier utenriksministeren.

I perioden 2014–2021 har de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein stilt med 2,8 milliarder euro i EØS-midler. Norge står for om lag 98 prosent av dette.

Pengene går til de 15 fattigste landene i EU og skal bidra til sosial og økonomisk utjevning.

Bekymret for utviklingen

I de kommende forhandlingene mener Huitfeldt Norge har bred støtte for en skjerping av demokratikravene. Hun beskriver en utvikling som nå har fått alarmen til å gå i en rekke EU-land.

– Demokratiet angripes innenfra. Gjennom angrep på den frie pressen, gjennom angrep på uavhengige domstoler og rettsstatsprinsipper. Og gjennom angrep på sivilsamfunnet, sier Huitfeldt.

Da hun selv begynte i politikken, opplevde hun at demokratiet var i frammarsj.

– Nå ser vi autoritære ledere som til dels har folkelig oppslutning – en del av dem vinner også valg. Men når vi ser at demokratiet angripes innenfra, så er jo ikke konkurransen om makt reell, sier Huitfeldt.

– Dermed utfordres demokratiet på en annen måte enn før.

Blokade i Brussel

Men det å sette hardt mot hardt kan også ha en politisk kostnad for Norge.

Det fikk Huitfeldt selv erfare da hun besøkte Brussel i november for å delta i det faste halvårige møtet i EØS-rådet. Ungarn valgte da å blokkere for felles konklusjoner fra møtet, nettopp på grunn av konfliktene med Norge.

Huitfeldt sier blokaden ikke har fått noen umiddelbare konsekvenser.

– Men dette viser at Ungarn er villige til å la konflikten om EØS-midler få innvirkning på øvrig EØS-arbeid. Det mener vi er uheldig, sier hun.

Bakteppet er at Norge tidligere i år bestemte seg for å stanse utbetalingene av EØS-midler til Ungarn for perioden 2014–2021.

– Fordi vi ikke greide å bli enige om en uavhengig fondsforvalter for det sivile samfunn, blir det ingen EØS-midler på noen av de andre områdene hvor EØS-midler deles ut heller. Dette var en helt klar forutsetning i den avtalen vi hadde med Ungarn, forklarer Huitfeldt.

Norge har også stanset deler av utbetalingene til Polen.

Ungarske advarsler

Den ungarske regjeringen mener for sin del at løsningen Norge gikk inn for i diskusjonene som fondet for sivilt samfunn, var uakseptabel.

Det skyldes at denne løsningen «ytterligere ville ha styrket det monopolet som ble etablert i foregående år», skriver regjeringens internasjonale kommunikasjonskontor i en epost til NTB.

Fondet for sivilsamfunnet er blitt forvaltet av Ökotárs, en organisasjon som statsminister Viktor Orbán og hans regjering har hatt et svært konfliktfylt forhold til.

Den ungarske regjeringen gjør det samtidig klart at stansen i utbetaling av midler kan få følger for EØS-samarbeidet også framover.

«Ungarns godkjenning av fornyelsen av enhver EØS-delavtale kan kun ventes hvis alle parter oppfyller sine forpliktelser for den inneværende perioden», skriver regjeringen.

«Oppfyllelse av nåværende forpliktelser er grunnlaget for den tilliten som er nødvendig for framtidig samarbeid.»

(©NTB)